5. Mosebok 20:1–20

20  Hvis du går til krig mot fiendene dine og du ser hestene og vognene deres og en hær som er større enn din, skal du ikke bli redd for dem. For Jehova din Gud, som førte deg ut av Egypt, er med deg.+  Rett før dere går til kamp, skal presten tre fram og tale til folket.+  Han skal si til dem: ‘Hør, Israel, dere går nå til kamp mot fiendene deres. Ikke vær engstelige. Dere skal ikke være redde eller bli skremt eller skjelve på grunn av dem,  for Jehova deres Gud går med dere for å kjempe for dere mot fiendene og for å utfri dere.’+  Oppsynsmennene skal si til folket: ‘Er det noen som har bygd et nytt hus og ikke flyttet inn i* det ennå? Han kan dra hjem igjen. Ellers kan det være at han dør i kampen, og at en annen mann flytter inn i det.  Og er det noen som har plantet en vingård og ikke tatt den i bruk? Han kan dra hjem igjen. Ellers kan det være at han dør i kampen, og at en annen mann tar den i bruk.  Og er det noen som har forlovet seg med en kvinne, men ennå ikke giftet seg med henne? Han kan dra hjem igjen.+ Ellers kan det være at han dør i kampen, og at en annen mann gifter seg med henne.’  Oppsynsmennene skal også spørre folket: ‘Er det noen som er redd og engstelig?+ Han bør dra hjem igjen, så han ikke får sine brødre til å miste motet, slik han selv har gjort.’*+  Når oppsynsmennene er ferdige med å tale til folket, skal de velge ut hærførere som skal lede folket. 10  Når du rykker fram mot en by for å kjempe mot den, skal du først kunngjøre fredsbetingelsene for den.+ 11  Hvis byen gir deg et fredelig svar og lukker opp for deg, skal alle i byen tilhøre deg, og de skal utføre tvangsarbeid og tjene deg.+ 12  Men hvis den ikke vil slutte fred med deg og i stedet går til krig mot deg, skal du beleire den. 13  Jehova din Gud skal gi byen i din hånd, og du skal drepe alle menn i den med sverdet. 14  Men kvinnene, barna, husdyrene og alt som er i byen, alt byttet som du tar der, kan du beholde selv.+ Du kommer til å spise av byttet fra fiendene dine, som Jehova din Gud har gitt deg.+ 15  Slik skal du gjøre med alle de byene som ligger veldig langt borte fra deg, og som ikke tilhører nasjonene i nærheten. 16  Men i de byene som tilhører disse folkene, og som Jehova din Gud gir deg som en arv, skal du ikke la noe som helst som puster, få leve.+ 17  I stedet skal du utslette* dem fullstendig, både hetittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene,+ slik Jehova din Gud har befalt deg. 18  Ellers kunne de lære dere å gjøre alt det avskyelige som de har gjort for gudene sine, så dere synder mot Jehova deres Gud.+ 19  Hvis du beleirer en by og inntar den etter å ha kjempet mot den i mange dager, skal du ikke ødelegge trærne der ved å bruke øks på dem. Du kan spise av dem, men du må ikke hogge dem ned.+ Hvorfor skulle du beleire et tre på marken som om det var et menneske? 20  Bare trær som du vet ikke bærer spiselig frukt, kan du ødelegge. Du kan hogge dem ned og bruke dem til å bygge beleiringsverker mot den byen som fører krig mot deg, helt til den faller.

Fotnoter

El.: «innviet».
El.: «får sine brødres hjerte til å smelte liksom sitt eget hjerte».
El.: «vie ... til tilintetgjørelse». Se Ordforklaringer.

Studienoter

Multimedia