4. Mosebok 21:1–35

21  Da kanaaneerkongen i Arad,+ som bodde i Negev, fikk høre at Israel kom langs Ạtarim-veien, angrep han Israel og førte noen av dem bort som fanger.  Israel ga da dette løftet til Jehova: «Hvis du gir dette folket i min hånd, skal jeg ødelegge byene deres fullstendig.»*  Jehova hørte Israels bønn og overga kanaaneerne til dem, og de utslettet* dem og byene deres. Derfor ga de stedet navnet Hormah.*+  Mens de fortsatte reisen fra fjellet Hor+ langs veien til Rødehavet for å dra utenom landet Edom,+ ble folket lei av reisen.  Og folket talte imot Gud og Moses+ og sa: «Hvorfor har dere ført oss ut av Egypt for at vi skal dø i ødemarken? Her finnes det verken mat eller vann,+ og vi kan ikke lenger fordra dette elendige brødet.»+  Jehova sendte da giftslanger* inn blant folket, og de bet folket, slik at mange israelitter døde.+  Folket kom til Moses og sa: «Vi har syndet ved å tale imot Jehova og imot deg.+ Be til Jehova for oss, så han tar bort slangene.» Og Moses ba for folket.+  Da sa Jehova til Moses: «Lag en etterligning av en giftslange og sett den på en stang. Når noen er blitt bitt, må han se på den for å overleve.»  Moses laget straks en slange av kobber+ og satte den på en stang.+ De som ble bitt av en slange og så på kobberslangen, overlevde.+ 10  Etter dette brøt israelittene opp og slo leir i Obot.+ 11  De brøt så opp fra Obot og slo leir i Ije-Ạbarim,+ i den ødemarken som ligger overfor Moab, mot øst. 12  Derfra brøt de opp og slo leir ved Zered-dalen.+ 13  Derfra brøt de opp og slo leir i Arnon-området,+ som ligger i den ødemarken som strekker seg fra amorittenes grense, for Arnon er Moabs grense, mellom Moab og amorittene. 14  Derfor står det i boken om Jehovas kriger: «Vaheb i Sufa og Arnon-dalene 15  og dalenes skråning,* som strekker seg mot byen Ar og møter Moabs grense.» 16  Derfra dro de videre til Beer. Det er den brønnen der Jehova sa til Moses: «Kall folket sammen, og la meg gi dem vann.» 17  Den gangen sang Israel denne sangen: «Spring fram, du brønn! Svar den i sang! 18  Den brønnen som fyrster gravde, som folkets fremste menn gravde ut,med en kommandostav og med sine egne staver.» De dro så videre fra ødemarken til Mattạna, 19  fra Mattạna til Nahạliel og fra Nahạliel til Bamot.+ 20  De dro fra Bamot til dalen i Moabs område,+ oppe på Pisga,+ der det er utsikt over Jẹsjimon.*+ 21  Israel sendte nå budbringere til amorittkongen Sihon og sa:+ 22  «La oss få dra gjennom landet ditt. Vi skal ikke gå gjennom åkre eller vingårder eller drikke vann fra brønnene. Vi skal følge Kongeveien helt til vi har dratt gjennom området ditt.»+ 23  Men Sihon tillot ikke Israel å dra gjennom området hans. Sihon samlet i stedet alt folket sitt og dro ut mot Israel i ødemarken. Da han kom til Jahas, begynte han å kjempe mot Israel.+ 24  Men Israel slo ham med sverdet+ og inntok landet hans+ fra Arnon+ til Jabbok,+ nær ammonittene, for Jaser+ grenser til ammonittenes område.+ 25  Israel tok så alle disse byene, og de bosatte seg i alle amorittenes byer,+ i Hesjbon og alle de tilhørende* småbyene. 26  For Hesjbon var byen til amorittkongen Sihon, som hadde kjempet mot kongen i Moab og tatt fra ham hele landet, helt til Arnon. 27  Dette var bakgrunnen for det spottende diktet: «Kom til Hesjbon. La Sihons by bli bygd og grunnfestet. 28  For ild gikk ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons by. Den slukte Ar i Moab, herrene over Arnons høyder. 29  Ve deg, Moab! Du skal bli ødelagt, Kemosjs folk!+ Han gjør sine sønner til flyktninger og sine døtre til fanger hos amorittkongen Sihon. 30  La oss skyte på dem. Hesjbon skal bli ødelagt helt til Dibon.+ La oss herje helt til Nofah. Ild skal spre seg helt til Medẹba.»+ 31  Og Israel bosatte seg i amorittenes land. 32  Moses sendte så noen menn for å spionere i Jaser.+ Israelittene inntok småbyene som hørte til* byen, og drev ut de amorittene som bodde der. 33  Etter dette snudde de og dro opp langs Basjan-veien. Da rykket Og,+ Basjans konge, ut med hele sin hær for å møte dem i kamp ved Ẹdre’i.+ 34  Jehova sa til Moses: «Vær ikke redd for ham,+ for jeg skal gi ham og hele hæren hans og landet hans i din hånd,+ og du skal gjøre det samme med ham som du gjorde med amorittkongen Sihon, som bodde i Hesjbon.»+ 35  De slo så ham og sønnene hans og hele hæren hans til det ikke var noen overlevende igjen,+ og de inntok landet hans.+

Fotnoter

El.: «vie ... til tilintetgjørelse». Se Ordforklaringer.
El.: «viet ... til tilintetgjørelse». Se Ordforklaringer.
Betyr «viing til tilintetgjørelse».
El.: «ildslanger».
Bokst.: «munning».
El. muligens: «ørkenen; ødemarken».
El.: «omkringliggende».
El.: «lå omkring».

Studienoter

Multimedia