2. Samuelsbok 5:1–25

5  Med tiden kom alle Israels stammer til David i Hebron+ og sa: «Vi er ditt eget kjøtt og blod.*+  Tidligere, mens Saul var vår konge, var det du som ledet Israels felttog.*+ Og Jehova sa til deg: ‘Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal bli leder for Israel.’»+  Og alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og kong David inngikk en pakt med dem+ i Hebron framfor Jehova. Deretter salvet de David til konge over Israel.+  David var 30 år gammel da han ble konge, og han regjerte i 40 år.+  I Hebron regjerte han over Juda i 7 år og 6 måneder, og i Jerusalem+ regjerte han i 33 år over hele Israel og Juda.  Kongen og mennene hans dro til Jerusalem mot jebusittene,+ som bodde i landet. De sa hånlig til David: «Du kommer aldri inn hit! Selv de blinde og de halte kommer til å jage deg bort.» De tenkte: «David kommer aldri inn hit.»+  Likevel inntok David Sion-borgen, som nå er Davidsbyen.+  Den dagen sa David: «De som angriper jebusittene, skal gå gjennom vanntunnelen og drepe både ‘de halte og de blinde’, som David* hater!» Derfor sies det: «Den blinde og den halte kommer aldri inn i huset.»  David bosatte seg så i borgen, og den ble kalt* Davidsbyen. Og David begynte å bygge hele veien rundt, fra Vollen*+ og innover.+ 10  Slik fikk David større og større makt,+ og Jehova, hærstyrkenes Gud, var med ham.+ 11  Kong Hiram+ i Tyrus sendte sendebud til David, og også sedertømmer+ og tømrere og murere, og de begynte å bygge et slott for David.+ 12  Og David forsto at Jehova hadde befestet hans stilling som konge over Israel+ og opphøyd hans kongedømme+ for sitt folk Israels skyld.+ 13  David tok seg flere medhustruer+ og koner i Jerusalem etter at han hadde kommet fra Hebron, og han fikk flere sønner og døtre.+ 14  Dette er navnene på de sønnene han fikk i Jerusalem: Sjammụa, Sjobab, Natan,+ Salomo,+ 15  Jibhar, Elisjụa, Nefeg, Jafịa, 16  Elisjạma, Eljạda og Elifẹlet. 17  Da filisterne fikk høre at David var blitt salvet til konge over Israel,+ dro alle filisterne opp for å lete etter ham. David+ hørte om det og dro ned til skjulestedet i fjellområdet.+ 18  Så kom filisterne og spredte seg utover i Rẹfa’im-dalen.*+ 19  David spurte Jehova:+ «Skal jeg dra opp mot filisterne? Gir du dem i min hånd?» Jehova svarte David: «Dra opp, for jeg skal gi filisterne i din hånd.»+ 20  Så kom David til Baal-Pẹrasim, og David slo dem der. Da sa han: «Jehova har brutt gjennom fiendens rekker+ foran meg, slik vann bryter gjennom en mur.» Derfor ga han dette stedet navnet Baal-Pẹrasim.*+ 21  Filisterne etterlot avgudene sine der, og David og mennene hans fjernet dem. 22  Senere dro filisterne opp enda en gang og spredte seg utover i Rẹfa’im-dalen.*+ 23  David spurte Jehova, men han svarte: «Du skal ikke dra rett opp. Gå i stedet rundt, så du kommer bak dem, og angrip dem foran baka-buskene. 24  Når du hører lyden av marsjering i toppen av baka-buskene, må du handle besluttsomt, for da har Jehova dratt ut foran deg for å slå filisternes hær.» 25  Da gjorde David som Jehova hadde befalt ham, og han slo filisterne+ fra Geba+ og hele veien til Geser.+

Fotnoter

Bokst.: «ditt ben og ditt kjøtt».
Bokst.: «var du den som førte ut og den som førte inn Israel».
El.: «Davids sjel».
El. muligens: «og han kalte den».
El.: «Millo». Et hebraisk ord som betyr «fyllingen».
El.: «på Refa’im-lavsletten».
Betyr «gjennombruddenes eier (herre)».
El.: «på Refa’im-lavsletten».

Studienoter

Multimedia