2. Samuelsbok 23:1–39

23  Dette er Davids siste ord:+ «Davids, Isais sønns, ord,+ja ord fra den mannen som ble høyt opphøyd,+Jakobs Guds salvede,+den tiltalende sangeren av* Israels sanger.+   Jehovas ånd talte gjennom meg,+hans ord var på min tunge.+   Israels Gud talte,Israels Klippe+ sa til meg: ‘Når den som hersker over mennesker, er rettferdig,+når den som hersker, frykter Gud,+   da er det som morgenlyset når solen skinner,+en morgen uten skyer. Det er som det klare lyset etter regnet,som får gresset til å spire opp av jorden.’+   Er det ikke slik mitt hus er framfor Gud? Han har jo inngått en evig pakt med meg,+ordnet til minste detalj og sikret. For den betyr hele min frelse og all min glede. Er det ikke derfor han lar det gå godt med mitt hus?+   Men de onde kastes alle bort+ som tornebusker,for dem kan man ikke ta i med hendene.   Når man rører ved dem,må man være utrustet med jernredskap og spydskaft,og de skal brennes fullstendig opp der de er.»  Dette er navnene på Davids sterke krigere:+ Josjeb-Bạssjebet, en takemonitt, den fremste av de tre.+ Ved en anledning drepte han 800 menn med spydet sitt.  Nest etter ham var Eleạsar,+ sønn av Dodo,+ sønn av Ahọhi. Han var en av de tre sterke krigerne som var sammen med David da de hånte filisterne, som hadde samlet seg til kamp mot Israel. Da Israels menn trakk seg tilbake, 10  holdt han stand og drepte filisterne helt til han ble sliten i armen og stiv i hånden av å holde sverdet.+ Slik sørget Jehova for en stor seier* den dagen.+ Og hæren vendte tilbake og fulgte Eleạsar for å plyndre de drepte. 11  Nest etter ham var Sjammah, sønn av Age, hararitten. En gang samlet filisterne seg ved Leki, der det var en åker full av linser. Og hæren flyktet på grunn av filisterne. 12  Men han stilte seg midt i åkeren og forsvarte den og drepte filisterne. Slik sørget Jehova for en stor seier.*+ 13  En gang i høsttiden dro tre av de tretti førerne ned til David i hulen ved Adụllam.+ En hæravdeling* av filistere lå da i leir i Rẹfa’im-dalen.*+ 14  David holdt til på skjulestedet i fjellområdet,+ og filisterne hadde en forpost i Betlehem. 15  David ble grepet av lengsel og sa: «Om jeg bare kunne få drikke litt vann fra cisternen ved porten i Betlehem!» 16  Da tok de tre sterke krigerne seg inn i filisternes leir. De dro opp vann fra cisternen ved porten i Betlehem og kom med det til David. Men han ville ikke drikke det – han helte det ut for Jehova.+ 17  Han sa: «Jehova, det er utenkelig for meg å gjøre noe slikt! Skulle jeg drikke blodet+ av de mennene som dro av sted med fare for sitt liv?» Han ville derfor ikke drikke det. Dette var det de tre sterke krigerne hans gjorde. 18  Ạbisjai,+ Joabs bror, Serụjas sønn,+ var fører for tre andre. Ved en anledning drepte han 300 menn med spydet sitt, og han hadde samme rykte som de tre første.+ 19  Selv om han var den mest fremtredende av de tre og var føreren deres, nådde han ikke samme rang som de tre første. 20  Benạja,+ Jehojạdas sønn, var en modig mann* som utførte mange bragder i Kạbseel.+ Han slo i hjel de to sønnene til Ạriel fra Moab, og en snøværsdag gikk han ned i en cisterne og drepte en løve.+ 21  Han slo også i hjel en uvanlig stor egyptisk mann. Egypteren hadde et spyd i hånden, men Benạja gikk mot ham med en stav, rev spydet ut av hånden på egypteren og drepte ham med hans eget spyd. 22  Dette gjorde Benạja, Jehojạdas sønn, og han hadde samme rykte som de tre sterke krigerne. 23  Selv om han var mer fremtredende enn de tretti, nådde han ikke samme rang som de tre. David satte ham likevel over livvaktene sine. 24  Ạsael,+ Joabs bror, var blant de tretti. Det var også Ẹlhanan, sønn av Dodo fra Betlehem,+ 25  haroditten Sjammah, haroditten Elịka, 26  paltitten Heles,+ Ira,+ sønn av tekoitten Ikkesj, 27  anatotitten+ Abiẹser,+ husjatitten Mebụnnai, 28  ahohitten Zalmon, netofatitten Mạharai,+ 29  Heleb, sønn av netofatitten Baạnah, Ittai, sønn av Ribai fra benjaminittenes Gịbea, 30  Benạja,+ en piratonitt, Hiddai fra Gaasj-elvedalene,*+ 31  arbatitten Abi-Albon, barhumitten Ạsmavet, 32  sjaalbonitten Eljạhba, Jasjens sønner, Jonatan, 33  hararitten Sjammah, Ạkiam, sønn av hararitten Sjarar, 34  Elifẹlet, sønn av Ahạsbai, sønn av maakatitten, Ẹliam, sønn av gilonitten Akitọfel,+ 35  karmelitten Hesro, arbitten Paạrai, 36  Jigal, sønn av Natan fra Soba, gaditten Bani, 37  ammonitten Selek, beerotitten Nạharai, våpenbæreren til Joab, Serụjas sønn, 38  jitritten Ira, jitritten+ Gareb 39  og hetitten Ụria+ – i alt 37.

Fotnoter

El.: «den tiltalende mannen i».
El.: «frelse».
El.: «frelse».
El.: «teltby».
El.: «på Refa’im-lavsletten».
Bokst.: «sønn av en tapper mann».
El.: «-wadiene». Se Ordforklaringer: «Elvedal; wadi».

Studienoter

Multimedia