2. Samuelsbok 20:1–26

20  Det var en urostifter der som het Sjeba.+ Han var sønn av Bikri, en benjaminitt. Han blåste i hornet+ og sa: «Vi har ikke noe med David å gjøre,* og vi har ikke noe til felles med* Isais sønn.+ Hver mann til sine guder,* Israel!»+  Da sluttet alle Israels menn å følge David og fulgte i stedet Sjeba, Bikris sønn.+ Men Judas menn holdt seg til sin konge og fulgte ham fra Jordan til Jerusalem.+  Da David kom hjem til slottet i Jerusalem,+ tok han de ti medhustruene som han hadde latt bli igjen for å ta hånd om slottet,+ og lot dem bo i et bevoktet hus. Han sørget for mat til dem, men han hadde ikke seksuell omgang med dem.+ De var isolert til sin dødsdag og levde som enker, selv om de hadde en mann som var i live.  Kongen sa nå til Amạsa:+ «Du har tre dager på deg til å kalle sammen Judas menn til meg, og du skal også selv møte opp.»  Da dro Amạsa for å kalle Juda sammen, men han kom ikke tilbake til den tiden som kongen hadde fastsatt.  David sa da til Ạbisjai:+ «Sjeba,+ Bikris sønn, kan skape større vanskeligheter for oss enn Ạbsalom gjorde.+ Ta tjenerne mine* og sett etter ham, så han ikke når fram til en befestet by og slipper unna oss.»  Og Joabs menn,+ keretittene, peletittene+ og alle de sterke krigerne fulgte ham.* De forlot Jerusalem for å sette etter Sjeba, Bikris sønn.  Da de var i nærheten av den store steinen i Gịbeon,+ kom Amạsa+ for å møte dem. Joab hadde på seg rustningen sin, og ved hoften hadde han et sverd som var stukket ned i sliren. Da han gikk fram, lot han sverdet gli ut.  Joab sa til Amạsa: «Står det bra til med deg, min bror?» Så grep Joab tak i Amạsas skjegg med høyre hånd som om han skulle kysse ham. 10  Amạsa var ikke på vakt mot sverdet som Joab hadde i hånden, og Joab stakk det i magen på ham,+ så innvollene veltet ut på bakken. Ett eneste stikk med sverdet var nok til å drepe ham. Joab og hans bror Ạbisjai satte så etter Sjeba, Bikris sønn. 11  En av Joabs unge menn sto ved siden av Amạsas kropp og sa: «Alle som er på Joabs side, og alle som tilhører David: Følg Joab!» 12  Imens lå Amạsa badet i blod midt på veien. Da mannen så at alle stanset når de kom fram til Amạsa, flyttet han ham fra veien og bort på marken og kastet en kappe over ham. 13  Etter at han hadde fjernet Amạsa fra veien, fulgte alle mennene Joab for å sette etter Sjeba,+ Bikris sønn. 14  Sjeba dro gjennom alle stammene i Israel til Abel-Bet-Maạka.+ Bikrittene samlet seg og dro inn i byen etter ham. 15  Joab og mennene hans* kom og beleiret Sjeba i Abel-Bet-Maạka og bygde en rampe opp mot byen, for den lå innenfor en festningsvoll. Og alle mennene som var med Joab, begynte å grave vekk jorden under muren for å få den til å falle. 16  En klok kvinne ropte fra byen: «Hør, hør! Si til Joab at han skal komme hit, så jeg kan få snakke med ham.» 17  Da gikk han bort til kvinnen, og hun spurte: «Er du Joab?» Han svarte: «Det er jeg.» Da sa hun til ham: «Hør på det din tjenestekvinne har å si.» Han sa: «Jeg hører.» 18  Hun sa videre: «Før i tiden sa man alltid: ‘La dem spørre om råd i Abel, og så er saken avgjort.’ 19  Jeg snakker på vegne av de fredelige og trofaste i Israel. Du vil ødelegge en by som er som en mor i Israel. Hvorfor skulle du gjøre ende på* Jehovas eiendom?»*+ 20  Joab svarte: «Det er utenkelig for meg å gjøre ende på den og ødelegge den. 21  Det er ikke slik det forholder seg. Men en mann fra Ẹfraims fjellområde+ som heter Sjeba+ og er sønn av Bikri, har gjort opprør* mot kong David. Hvis dere overgir denne ene mannen, skal jeg trekke meg tilbake fra byen.» Da sa kvinnen til Joab: «Hodet hans vil bli kastet over muren til deg!» 22  Straks gikk den kloke kvinnen og snakket med folket, og de hogg hodet av Sjeba, Bikris sønn, og kastet det til Joab. Han blåste da i hornet, og de trakk seg tilbake fra byen, hver til sitt hjem.+ Og Joab dro tilbake til Jerusalem, til kongen. 23  Joab var leder for hele Israels hær,+ og Benạja,+ Jehojạdas sønn,+ var satt over keretittene og peletittene.+ 24  Ạdoram+ hadde tilsyn med dem som var pålagt å utføre pliktarbeid, og Jehọsjafat,+ Ạkiluds sønn, var riksskriver. 25  Sjeva var sekretær, og Sadok+ og Abjạtar+ var prester. 26  Og ja’iritten Ira fikk en høy stilling ved hoffet* hos David.

Fotnoter

El.: «ingen andel i David».
El.: «ingen arv i».
El. muligens: «telt».
Bokst.: «din herres tjenere».
Sannsynligvis Abisjai.
Bokst.: «De».
Bokst.: «oppsluke».
El.: «arv».
Bokst.: «løftet sin hånd».
Bokst.: «ble prest».

Studienoter

Multimedia