2. Mosebok 12:1–51

12  Jehova sa nå til Moses og Aron i Egypt:  «Denne måneden skal være begynnelsen på månedene for dere. Den skal være den første måneden i året.+  Si til hele Israels menighet: ‘På den tiende dagen i denne måneden skal hver og en velge ut et lam+ til sin familie,* ett lam for hvert hus.  Men hvis husstanden er for liten til å spise hele lammet, skal de* og den nærmeste naboen dele det mellom seg, alt etter hvor mange personer de er. De skal ta med i beregningen hvor mye av lammet hver enkelt kommer til å spise.  Det lammet dere tar, skal være et feilfritt+ hanndyr som er ett år gammelt. Dere kan velge en ung sau eller en ung geit.  Dere skal ta vare på det til den 14. dagen i denne måneden,+ og hver familie i Israels menighet skal slakte sitt lam i skumringen.*+  De skal ta noe av blodet og skvette det på de to dørstolpene og på bjelken over døren i huset der de spiser det.+  De skal spise kjøttet denne natten.+ De skal steke det over ild og spise det sammen med usyret brød+ og bitre urter.+  Ikke spis noe av det rått eller kokt i vann. Det skal være stekt over ild med hode, skanker og innvoller. 10  Dere skal ikke spare noe av det til neste morgen. Hvis det er noe igjen neste morgen, skal dere brenne det opp.+ 11  Og slik skal dere spise det: med belte spent om hoftene, sandaler på føttene og stav i hånden. Dere skal spise det i all hast. Det er Jehovas påske.* 12  For jeg skal gå gjennom Egypt denne natten og slå i hjel hver førstefødt i Egypt, både mennesker og husdyr.+ Og jeg skal fullbyrde dommen over alle Egypts guder.+ Jeg er Jehova. 13  Blodet skal være et tegn på de husene dere er i. Jeg skal se blodet og gå forbi dere, og plagen skal ikke komme over dere og ødelegge dere når jeg slår Egypt.+ 14  Denne dagen skal være en minnedag for dere, og dere skal feire den som en høytid for Jehova i generasjon etter generasjon. Det er en varig ordning at dere skal feire den. 15  I sju dager skal dere spise usyret brød.+ Ja, den første dagen skal dere fjerne all surdeig fra husene deres, for den som spiser noe som er syret, fra den første dagen og til den sjuende, den personen skal utryddes* fra Israel. 16  Den første dagen skal dere holde en hellig sammenkomst, og den sjuende dagen skal dere holde enda en hellig sammenkomst. Det skal ikke gjøres noe arbeid disse dagene.+ Det eneste dere kan gjøre, er å lage den maten som hver enkelt skal spise. 17  Dere skal holde de usyrede brøds høytid,+ for på nettopp denne dagen skal jeg føre hele folket* ut av Egypt. Dere skal feire denne dagen i generasjon etter generasjon. Dette er en varig ordning. 18  Fra kvelden den 14. dagen i den første måneden fram til kvelden den 21. dagen i samme måned skal dere spise usyret brød.+ 19  I sju dager må det ikke finnes surdeig i husene deres, for hvis noen spiser noe som er syret, enten han er utlending eller født i landet,+ skal den personen utryddes fra Israel.+ 20  Dere må ikke spise noe som er syret. Uansett hvor dere bor, skal dere spise usyret brød.’» 21  Moses tilkalte straks alle Israels eldste+ og sa til dem: «Gå og velg ut unge dyr* til familiene deres, og slakt påskeofferet. 22  Så skal dere dyppe en kvast isop* i det blodet som dere har samlet i en skål, og stryke blodet på bjelken over døren og på de to dørstolpene. Ingen av dere må gå ut av huset sitt før om morgenen. 23  Når Jehova så går gjennom landet for å slå egypterne med plagen og ser blodet på bjelken over døren og på de to dørstolpene, skal Jehova gå forbi døren, og han skal ikke la den dødelige plagen* få komme inn i husene deres.+ 24  Dere skal feire denne begivenheten, og dette skal være en varig ordning for dere og barna deres.+ 25  Og når dere kommer inn i det landet som Jehova har lovt å gi dere, skal dere holde denne høytiden.+ 26  Når barna deres spør: ‘Hva betyr denne høytiden?’,+ 27  skal dere si: ‘Det er påskeofferet for Jehova, som gikk forbi husene til israelittene i Egypt. Han slo egypterne med plagen, men sparte husene våre.’» Da la folket seg på kne og bøyde seg ned. 28  Så gikk israelittene bort og gjorde slik som Jehova hadde befalt Moses og Aron.+ Akkurat slik gjorde de. 29  Ved midnatt slo Jehova i hjel alle førstefødte i Egypt,+ fra den førstefødte sønn av farao som satt på tronen, til den førstefødte sønn av fangen som var i fengselet,* og alle førstefødte blant dyrene.+ 30  Farao sto opp den natten, han og alle tjenerne hans og alle de andre egypterne. Og det hørtes et stort skrik blant egypterne, for det fantes ikke et eneste hus der det ikke var en som var død.+ 31  Straks, mens det ennå var natt, tilkalte farao Moses og Aron+ og sa: «Bryt opp, dra bort fra folket mitt, både dere og de andre israelittene. Dra og tjen Jehova, slik dere har sagt.+ 32  Ta dessuten med dere småfeet og storfeet deres og dra, slik dere har sagt.+ Men dere må også velsigne meg.» 33  Og egypterne la press på folket for å få dem til å dra ut av landet så fort som mulig.+ «For vi er alle så godt som døde!» sa de.+ 34  Folket bar derfor med seg den usyrede deigen. De pakket deigtrauene inn i klærne sine og bar dem på skulderen. 35  Israelittene gjorde som Moses hadde sagt, og ba egypterne om å få ting av sølv og gull og også klær.+ 36  Jehova sørget for at folket fikk egypternes velvilje, og de ga dem det de ba om. Slik tok de bytte fra egypterne.+ 37  Så brøt israelittene opp fra Rạmeses+ for å dra til Sukkot.+ Det var omkring 600 000 menn* og dessuten barn.*+ 38  En stor blandet folkemengde*+ ble også med dem, i tillegg til en stor mengde småfe og storfe. 39  Og de bakte runde, usyrede brød av deigen som de hadde tatt med seg fra Egypt. Deigen var ikke syret, for de var blitt drevet ut av Egypt så plutselig at de ikke hadde fått gjort i stand mat til reisen.+ 40  Da israelittene forlot Egypt, hadde de bodd som utlendinger i 430 år.+ 41  På dagen da de 430 årene endte, dro hele Jehovas folk* ut av Egypt. 42  Dette er en natt da de skal feire at Jehova førte dem ut av Egypt. Hele Israels folk skal feire denne natten til ære for Jehova i generasjon etter generasjon.+ 43  Så sa Jehova til Moses og Aron: «Dette er forskriften for påskeofferet: Ingen fremmed kan spise av det.+ 44  Men om noen har en slave som er kjøpt for penger, kan han være med på å spise det hvis han først er blitt omskåret.+ 45  En innvandrer og en leiearbeider kan ikke spise av det. 46  I ett hus skal det spises. Dere må ikke ta noe av kjøttet ut av huset, og dere må ikke brekke noe ben på dyret.+ 47  Hele Israels menighet skal feire påsken. 48  Hvis en utlending bor hos deg og han ønsker å feire påske for Jehova, må alle av hankjønn i den husstanden bli omskåret. Da kan han være med på å feire den, og han skal bli som en som er født i landet. Men ingen uomskåret mann kan spise av påskeofferet.+ 49  En og samme lov skal gjelde for israelittene og for utlendingene som bor blant dere.»+ 50  Alle israelittene gjorde da slik som Jehova hadde befalt Moses og Aron. Akkurat slik gjorde de. 51  Den samme dagen førte Jehova israelittene* ut av Egypt.

Fotnoter

Bokst.: «sitt fedrehus».
Bokst.: «han».
Bokst.: «mellom de to kveldene».
Bokst.: «forbigang».
Bokst.: «avskjæres».
Bokst.: «hærene deres».
Dvs. unge sauer eller geiter.
El.: «la ødeleggelsen».
Bokst.: «cisternehuset».
Bokst.: «menn til fots». Sikter tydeligvis til våpenføre menn.
Her kan «barn» også sikte til de kvinnene som tok hånd om barna sine.
Dvs. en blandet folkemengde av ikke-israelitter, deriblant egyptere.
Bokst.: «alle Jehovas hærer».
Bokst.: «Israels sønner sammen med deres hærer».

Studienoter

Multimedia