2. Korinter 5:1–21

5  For vi vet at hvis vårt jordiske hus,* dette teltet, skulle bli revet ned,*+ så skal vi få en bygning fra Gud, et evig hus som ikke er bygd med menneskehender,+ i himmelen.  Mens vi er i dette jordiske huset, sukker og lengter vi ivrig etter å kle oss i vår himmelske bolig.*+  For når tiden kommer da vi skal kle oss i den, skal vi ikke være nakne.  Ja, vi som er i dette teltet, sukker og føler oss tynget, for vi ønsker ikke å kle av oss dette teltet, men vi ønsker å kle oss i det andre,+ så det dødelige kan bli oppslukt av livet.+  Men den som har forberedt oss på nettopp dette, er Gud,+ som har gitt oss ånden som en garanti for det som skal komme.*+  Vi er derfor alltid ved godt mot, og vi vet at så lenge vi har vårt hjem i kroppen, er vi borte fra Herren.+  For vi lar oss lede av tro, ikke av det vi ser.  Men vi er ved godt mot og vil helst være borte fra kroppen og få vårt hjem hos Herren.+  Så uansett om vi har vårt hjem hos ham eller er borte fra ham, er det vårt mål å leve på en slik måte at han kan godkjenne oss. 10  Vi skal nemlig alle stå* framfor Kristi dommersete, for at hver enkelt skal få sin lønn etter det han har gjort i sin menneskelige kropp, enten det er godt eller ondt.+ 11  Fordi vi vet hva frykten for Herren innebærer, fortsetter vi å overbevise mennesker, men Gud ser tydelig hvordan vi er. Og jeg håper at deres samvittighet har hjulpet dere også til å se tydelig hvordan vi er. 12  Vi vil ikke enda en gang anbefale oss selv overfor dere, men vi vil gi dere en grunn til å være stolte av oss, så dere kan svare dem som er stolte av det ytre+ og ikke av det som er i hjertet. 13  Hvis vi sa noe ufornuftig,+ så var det for Gud. Hvis vi er fornuftige, så er det for deres skyld. 14  Kristi kjærlighet driver* oss, for vi har forstått dette: Én døde for alle+ – for alle hadde jo dødd. 15  Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv,+ men for ham som døde for dem og ble oppreist. 16  Fra nå av kjenner vi ikke noen fra et menneskelig synspunkt.+ Selv om vi en gang kjente Kristus fra et menneskelig synspunkt, betrakter vi ham ikke lenger på den måten.+ 17  Derfor, hvis noen er forent med Kristus, er han en ny skapning.+ Det gamle er borte, noe nytt er blitt til! 18  Men alt er fra Gud, som forsonet oss med seg selv ved Kristus+ og ga oss forsoningens* tjeneste,+ 19  nemlig å gjøre kjent at Gud ved Kristus forsonet en verden med seg selv+ og så bort fra deres synder.+ Og han betrodde oss budskapet om forsoningen.+ 20  Vi er derfor ambassadører+ på vegne av Kristus,*+ som om Gud appellerer til mennesker gjennom oss. På vegne av* Kristus ber vi: «Bli forsonet med Gud.» 21  Gud gjorde ham som var uten synd,+ til et syndoffer* for oss, for at vi skulle bli rettferdige i Guds øyne.+

Fotnoter

«Hus» er i denne sammenhengen et bilde på en fysisk eller åndelig kropp.
El.: «bli oppløst».
El.: «i vår bolig fra himmelen».
El.: «som et pant på forhånd (et forskudd) på det som skal komme».
El.: «bli tilkjennegitt».
El.: «tvinger».
El.: «forlikelsens».
El.: «i Kristi sted».
El.: «Som stedfortredere for».
Bokst.: «til synd».

Studienoter

Multimedia