2. Korinter 13:1–14

13  Dette er den tredje gangen jeg gjør meg klar til å komme til dere. «Etter to eller tre vitners utsagn* skal man få klarhet i en sak.»+  Selv om jeg ikke er hos dere nå, er det som om jeg var hos dere for andre gang, og jeg vil på forhånd advare dem som tidligere har syndet, og alle de andre om at jeg ikke vil skåne dem hvis jeg kommer igjen.  Dere vil jo ha et bevis for at det virkelig er Kristus som taler gjennom meg, og han er ikke svak overfor dere, men viser styrke blant dere.  Selv om han ble pælfestet på grunn av svakhet,* lever han nå på grunn av Guds kraft.+ Og selv om vi er svake sammen med ham, skal vi leve sammen med ham+ på grunn av Guds kraft overfor dere.+  Fortsett å prøve dere selv for å se om dere er i troen. Fortsett å undersøke hva slags mennesker dere er.+ Forstår dere ikke at Jesus Kristus er forent med dere? Eller er dere kanskje forkastet?  Jeg håper virkelig at dere vil forstå at vi for vår del ikke er forkastet.  Nå ber vi til Gud om at dere ikke må gjøre noe som er galt – ikke for at vi skal bli anerkjent av andre, men for at dere skal gjøre det som er godt, selv om vi ikke blir anerkjent av andre.  For vi kan ikke gjøre noe imot sannheten, bare for sannheten.  Vi gleder oss virkelig når vi er svake og dere er sterke. Og det vi ber om, er at dere må la dere korrigere. 10  Jeg skriver dette mens jeg ikke er hos dere, for at jeg ikke skal måtte være streng når jeg er hos dere. For Herren har gitt meg myndighet+ til å bygge opp og ikke til å rive ned. 11  Til slutt, brødre: Fortsett å glede dere, å la dere korrigere, å ta imot trøst,+ å tenke på samme måte+ og å leve i fred.+ Da skal kjærlighetens og fredens Gud+ være med dere. 12  Hils hverandre med et hellig kyss. 13  Alle de hellige sender dere sine hilsener. 14  Måtte Herren Jesu Kristi ufortjente godhet og Guds kjærlighet være med dere alle, og måtte dere alle i fellesskap nyte godt av den hellige ånd.

Fotnoter

Bokst.: «munn».
Dvs. fordi han var et menneske.

Studienoter

Multimedia