2. Korinter 11:1–33

11  Jeg skulle ønske at dere ville tåle litt ufornuft fra min side. Men det gjør dere jo allerede!  Jeg passer på dere med en brennende iver som er lik Guds brennende iver,* for jeg har personlig lovt dere bort til ekteskap med én mann og ønsker å overgi dere til Kristus som en ren jomfru.+  Men slangen bedro Eva med sin list,+ og jeg er redd for at deres sinn på lignende måte skal bli ødelagt, slik at dere ikke lenger tjener Kristus med den oppriktighet og renhet som han har krav på.+  For dere tolererer det gjerne hvis noen kommer og forkynner en annen Jesus enn ham vi har forkynt, eller hvis dere blir påvirket til å ha en annen innstilling enn den dere har lært å ha,* eller hvis dere hører et annet godt budskap enn det dere har tatt imot.+  Jeg mener at jeg ikke i noe som helst står tilbake for «superapostlene» deres.+  Selv om jeg ikke har lært talekunst,+ mangler jeg absolutt ikke kunnskap, og denne kunnskapen har vi gjort kjent for dere på alle måter og i alle ting.  Eller begikk jeg en synd da jeg ydmyket meg for at dere skulle bli opphøyd – da jeg med glede forkynte Guds gode budskap for dere uten at det kostet noe?+  Andre menigheter har jeg nærmest plyndret ved å ta imot materiell hjelp for å kunne tjene dere.+  Men da jeg var hos dere, ble jeg ikke en belastning for noen av dere når jeg manglet noe, for de brødrene som kom fra Makedọnia, ga meg alt jeg trengte.+ Ja, jeg passet på så jeg ikke på noen måte skulle bli en belastning for dere, og det vil jeg fortsette med.+ 10  Så sikkert som at sannheten om Kristus er i meg, vil jeg ikke slutte å snakke stolt+ om dette i hele Akaia. 11  Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? Nei, Gud vet at jeg elsker dere. 12  Men det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre,+ for at de som prøver å bevise at de er likestilt med oss, ikke skal ha noe grunnlag for det* de skryter av. 13  For slike mennesker er falske apostler, svikefulle arbeidere, som gir seg ut for å være Kristi apostler.+ 14  Og det er ikke overraskende, for Satan selv gir seg stadig ut for å være en lysets engel.+ 15  Derfor er det ikke rart at også hans tjenere gir seg ut for å være tjenere for rettferdigheten. Men til slutt skal de få det de fortjener på grunn av det de har gjort.+ 16  Jeg sier igjen: Ingen må tro at jeg er ufornuftig. Men hvis dere likevel mener at jeg er det, så godta meg som om jeg var ufornuftig, slik at også jeg kan rose meg selv litt. 17  Det jeg sier nå, er ikke noe jeg har lært av Herrens eksempel, men jeg snakker som en ufornuftig person ville gjøre, med skrytende selvsikkerhet. 18  Det er mange som snakker stolt om noe rent menneskelig,* så det vil jeg også gjøre. 19  Siden dere er så «fornuftige», tolererer dere med glede de ufornuftige. 20  Ja, dere tolererer alle som gjør dere til slaver, som raner til seg det dere eier, som tar det dere har, som opphøyer seg over dere, eller som slår dere i ansiktet. 21  Det jeg har sagt her, fører skam over oss, for det kan virke som om vi har vært svake. Men hvis andre er frimodige – nå snakker jeg ufornuftig – så vil jeg også være det. 22  Er de hebreere? Det er jeg også.+ Er de israelitter? Det er jeg også. Er de Abrahams etterkommere?* Det er jeg også.+ 23  Er de tjenere for Kristus? Jeg svarer som en gal mann: Jeg er det i større grad. Jeg har arbeidet mer,+ har vært oftere i fengsel,+ er blitt slått utallige ganger og har ofte vært døden nær.+ 24  Fem ganger har jødene gitt meg 39 slag,*+ 25  tre ganger er jeg blitt slått med stokker,+ én gang er jeg blitt steinet,+ tre ganger har jeg opplevd skipsforlis,+ et helt døgn var jeg ute på åpent hav. 26  Jeg har ofte reist omkring og vært i fare på elver, i fare blant forbrytere, i fare blant mitt eget folk,+ i fare blant nasjonene,+ i fare i byen,+ i fare i ødemarken, i fare på havet, i fare blant falske brødre. 27  Jeg har slitt og strevd, har hatt mange søvnløse netter+ og har sultet og tørstet.+ Ofte har jeg vært uten mat,+ og jeg har vært utsatt for kulde og har manglet klær.* 28  I tillegg til disse ytre tingene kommer det som velter inn over meg hver dag,* nemlig bekymringen for alle menighetene.+ 29  Hvem er svak, uten at jeg føler meg svak? Hvem har fått noen til å snuble, uten at jeg blir opprørt? 30  Hvis jeg må være stolt av noe, vil jeg være stolt av det som viser at jeg er svak. 31  Herren Jesu Gud og Far, som skal lovprises for evig, vet at jeg ikke lyver. 32  I Damaskus sørget stattholderen under kong Arẹtas for at det ble satt ut vakter i byen for å arrestere meg. 33  Men jeg ble firt ned i en kurv* gjennom et vindu i bymuren+ og slapp unna.

Fotnoter

El.: «Guds nidkjærhet».
Bokst.: «hvis dere får en annen ånd enn den dere har fått».
El.: «den stillingen».
El.: «om noe kjødelig». Bokst.: «etter kjødet».
El.: «avkom; ætt».
Bokst.: «40 slag med unntak av ett».
Bokst.: «og nakenhet».
El.: «det daglige presset jeg føler».
El.: «flettet kurv».

Studienoter

Multimedia