2. Kongebok 17:1–41

17  I det tolvte året Akas var konge i Juda, ble Hosjẹa,+ Elahs sønn, konge over Israel i Samaria, og han regjerte i ni år.  Han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, men ikke i samme grad som Israel-kongene før ham.  Salmanạssar, kongen i Assyria, dro opp mot ham,+ og Hosjẹa ble hans tjener og begynte å betale tributt* til ham.+  Men assyrerkongen fikk vite at Hosjẹa var med på en sammensvergelse. Han hadde sendt sendebud til egypterkongen So+ og betalte ikke lenger sin årlige tributt til assyrerkongen. Derfor grep assyrerkongen ham og satte ham i fengsel.  Assyrerkongen invaderte hele landet. Han kom til Samaria og beleiret byen i tre år.  I Hosjẹas niende regjeringsår inntok assyrerkongen Samaria.+ Han førte så Israels folk i eksil+ til Assyria og lot dem bo i Halah og i Habor ved elven Gosan+ og i medernes byer.+  Dette skjedde fordi Israels folk hadde syndet mot sin Gud Jehova, som hadde ført dem ut av Egypt, ut av egypterkongen faraos grep.+ De tilba* andre guder,+  og de fulgte skikkene til de nasjonene som Jehova hadde drevet ut foran israelittene, og de skikkene som Israels konger hadde innført.  Israelittene gjorde slikt som ikke var riktig i Jehova deres Guds øyne. De bygde offerhauger i alle byene sine,+ enten det var et sted med et vakttårn eller en befestet by.* 10  De reiste hellige støtter og hellige pæler*+ på hver høy ås og under hvert frodig tre.+ 11  Og på alle offerhaugene frambrakte de offerrøyk, slik nasjonene hadde gjort, de som Jehova hadde drevet i eksil foran dem.+ De gjorde mye ondt og krenket Jehova. 12  De tjente avskyelige avguder,*+ enda Jehova hadde sagt: «Dere skal ikke gjøre det!»+ 13  Jehova fortsatte å advare Israel og Juda gjennom alle sine profeter og alle syn-seerne.+ Han sa: «Vend om fra deres onde veier!+ Hold mine bud og forskrifter, alt som står skrevet i den loven som jeg befalte forfedrene deres å holde, og som jeg sendte til dere gjennom mine tjenere profetene.» 14  Men de ville ikke høre. De var like trassige som* forfedrene sine, som ikke hadde vist tro på sin Gud Jehova.+ 15  De forkastet hans forskrifter og den pakten+ han hadde inngått med forfedrene deres, og de påminnelsene han hadde gitt for å advare dem.+ De fulgte verdiløse avguder+ og ble verdiløse selv.+ Dermed tok de etter nasjonene rundt seg, de som Jehova hadde sagt at de ikke skulle ta etter.+ 16  De forlot alle budene fra Jehova deres Gud, og de laget metallstatuer* av to kalver+ og reiste en hellig pæl.*+ De bøyde seg for hele himmelens hær*+ og tjente Baal.+ 17  Dessuten brente de sønnene og døtrene sine som ofre,*+ de praktiserte spådomskunst+ og så etter varsler, og de gjorde med overlegg* det som var ondt i Jehovas øyne, og krenket ham. 18  Jehova ble derfor så vred på Israel at han viste dem bort fra sitt ansikt.+ Han lot ikke noen bli igjen, bortsett fra Judas stamme. 19  Heller ikke Juda holdt sin Gud Jehovas bud.+ De fulgte de samme skikkene som Israel fulgte.+ 20  Jehova forkastet alle Israels etterkommere og ydmyket dem og ga dem i hendene på plyndrere. Til slutt hadde han støtt dem bort fra seg. 21  Han rev Israel bort fra Davids hus, og de gjorde Jerọboam, Nebats sønn, til konge.+ Men Jerọboam ledet Israel bort, så de sluttet å følge Jehova, og han fikk dem til å begå en stor synd. 22  Og Israels folk gjorde de samme syndene som Jerọboam hadde gjort.+ De vendte seg ikke bort fra dem. 23  Til slutt viste Jehova Israel bort fra sitt ansikt, slik han hadde erklært gjennom alle sine tjenere profetene.+ Israel ble da ført bort fra landet sitt til Assyria,+ og der er de den dag i dag. 24  Assyrerkongen hentet da folk fra Babylon, Kuta, Avva, Hamat og Sefarvạjim+ og lot dem bosette seg i byene i Samaria i stedet for israelittene. De overtok Samaria og bodde i byene der. 25  Den første tiden de bodde der, fryktet* de ikke Jehova. Jehova sendte derfor løver inn blant dem,+ og løvene drepte noen av folket. 26  Det ble meldt assyrerkongen: «De nasjonene som du har ført i eksil og har latt bosette seg i byene i Samaria, vet ikke hvordan landets Gud skal tilbes.* Han sender derfor løver inn blant dem, og løvene dreper dem, siden ingen av dem vet hvordan landets Gud skal tilbes.» 27  Da ga kongen i Assyria denne befalingen: «Send en av de prestene som dere førte i eksil derfra, tilbake til landet. Han skal bo der og lære dem hvordan landets Gud skal tilbes.» 28  En av de prestene som de hadde ført i eksil fra Samaria, kom da tilbake og bosatte seg i Betel.+ Han lærte dem hvordan de skulle frykte* Jehova.+ 29  Men hver nasjon laget seg sin egen gud,* som de satte i de gudshusene som samaritanene hadde bygd på offerhaugene. Hver nasjon gjorde dette i de byene der de bodde. 30  Folket fra Babylon laget Sukkot-Benot, folket fra Kut laget Nergal, folket fra Hamat+ laget Asjịma, 31  og avittene laget Nibhas og Tartak. Sefarvittene brente sønnene sine i ilden for Adrammẹlek og Anammẹlek, Sefarvạjims guder.+ 32  Selv om de fryktet Jehova, satte de noen av sine egne til å være prester for offerhaugene. Disse gjorde tjeneste for dem i gudshusene på offerhaugene.+ 33  De fryktet altså Jehova, men de tilba sine egne guder på samme måte som* de nasjonene de var blitt bortført fra.+ 34  Den dag i dag holder de fast ved de religionene* de hadde fra før. Ingen av dem tilber* Jehova, og ingen retter seg etter hans forskrifter og dommer eller den loven og det budet Jehova ga etterkommerne av Jakob, han som han forandret navnet på til Israel.+ 35  Da Jehova inngikk en pakt med dem,+ befalte han dem: «Dere skal ikke tilbe* andre guder, og dere skal ikke bøye dere for dem, tjene dem eller ofre til dem.+ 36  Men Jehova, som førte dere ut av Egypt med stor makt og utstrakt arm,+ ham skal dere frykte,+ ham skal dere bøye dere for, og ham skal dere ofre til. 37  De forskriftene og dommene og den loven og det budet som han skrev opp for dere,+ skal dere alltid følge nøye, og dere skal ikke tilbe* andre guder. 38  Dere må ikke glemme den pakten jeg har inngått med dere,+ og dere skal ikke tilbe* andre guder. 39  Men det er Jehova deres Gud dere skal frykte, for det er han som skal redde dere fra alle fiendene deres.» 40  Men de adlød ikke. De holdt fast ved den religionen* de hadde fra før.+ 41  Disse nasjonene begynte altså å frykte Jehova,+ men de tilba også sine egne gudebilder. Helt til i dag har både deres barn og deres barnebarn gjort det samme som sine forfedre.

Fotnoter

Bokst.: «fryktet».
Dvs. på alle steder, enten det bodde få eller mange der.
Den hebraiske betegnelsen kan være beslektet med et ord som betyr «møkk», og brukes som et uttrykk for forakt.
Bokst.: «gjorde sin nakke like hard som nakken til».
El.: «støpte statuer».
Sikter til himmellegemene.
Bokst.: «lot de sønnene og døtrene sine gå gjennom ilden».
Bokst.: «solgte seg til».
El.: «tilba».
El.: «kjenner ikke de religiøse skikkene knyttet til landets Gud».
El.: «tilbe».
El.: «sine egne guder».
El.: «i samsvar med de religiøse skikkene til».
El.: «religiøse skikkene».
Bokst.: «frykter».
Bokst.: «frykte».
Bokst.: «frykte».
Bokst.: «frykte».
El.: «de religiøse skikkene».

Studienoter

Multimedia