2. Krønikebok 7:1–22

7  Så snart Salomo var ferdig med å be,+ kom det ild ned fra himmelen+ og fortærte brennofferet og slaktofrene, og Jehovas herlighet fylte huset.+  Prestene kunne ikke gå inn i Jehovas hus, siden Jehovas herlighet hadde fylt Jehovas hus.+  Og alle israelittene så på da ilden kom ned og Jehovas herlighet var over huset, og de falt på kne på brolegningen og bøyde seg med ansiktet mot jorden og takket Jehova, «for han er god, hans lojale kjærlighet varer evig».  Kongen og hele folket ofret så slaktofre framfor Jehova.+  Kong Salomo ofret 22 000 okser og 120 000 sauer. Slik innviet kongen og hele folket den sanne Guds hus.+  Prestene sto på sine tjenesteposter, og levittene sto med de instrumentene som ble brukt til å akkompagnere sangen for Jehova.+ (Kong David hadde laget disse instrumentene for at de skulle brukes til å takke Jehova – «for hans lojale kjærlighet varer evig» – når David lovpriste Gud med dem.)* Prestene blåste høyt i trompetene+ rett overfor levittene, mens alle israelittene sto.  Så helliget Salomo den midterste delen av forgården som var foran Jehovas hus, for der skulle han ofre brennofrene+ og fettstykkene av fellesskapsofrene. Kobberalteret+ som Salomo hadde laget, var nemlig ikke stort nok til brennofrene, kornofrene+ og fettstykkene.+  På samme tid feiret Salomo høytiden i sju dager+ sammen med hele Israel. Det var en svært stor forsamling som hadde kommet fra et område som strakte seg helt fra Lebo-Hamat* og ned til Egypt-elvedalen.*+  Men på den åttende dagen* holdt de en høytidssamling,+ for de hadde feiret innvielsen av alteret i sju dager og høytiden i sju dager. 10  På den 23. dagen i den sjuende måneden sendte han folket hjem igjen. De var lykkelige+ og glade i hjertet over den godheten Jehova hadde vist David og Salomo og sitt folk Israel.+ 11  Slik ble Salomo ferdig med Jehovas hus og kongens slott.+ Og alt det Salomo hadde planlagt å gjøre i forbindelse med Jehovas hus og sitt eget slott, lyktes han med.+ 12  Så viste Jehova seg for Salomo+ om natten og sa til ham: «Jeg har hørt din bønn, og jeg har utvalgt dette stedet til offerhus for meg.+ 13  Når jeg lukker himmelen så det ikke kommer regn, når jeg befaler gresshoppene å spise opp alle plantene i landet, og hvis jeg sender pest iblant mitt folk, 14  og mitt folk, som mitt navn er nevnt over,+ da ydmyker seg+ og ber og søker mitt ansikt og vender om fra sin onde handlemåte,+ da skal jeg høre det fra himmelen og tilgi deres synd og lege deres land.+ 15  Nå skal mine øyne være åpne og mine ører være vendt mot de bønnene som blir bedt på dette stedet.+ 16  Og nå har jeg utvalgt og helliget dette huset, så mitt navn kan være der for bestandig.+ Mine øyne og mitt hjerte skal alltid være der.+ 17  Hvis du vandrer framfor meg slik din far David gjorde, ved å gjøre alt det jeg har befalt deg, og du retter deg etter mine forskrifter og dommer,+ 18  da skal jeg grunnfeste din kongetrone,+ i samsvar med den pakten jeg inngikk med din far David+ da jeg sa: ‘Det skal aldri mangle en mann av dine etterkommere til å herske over Israel.’+ 19  Men hvis dere vender dere bort og forlater de forskriftene og budene jeg har gitt dere, og dere begynner å tjene andre guder og bøyer dere for dem,+ 20  da vil jeg rykke Israel opp fra det landet jeg har gitt dem.+ Og dette huset som jeg har helliget for mitt navn, skal jeg forkaste, og jeg skal gjøre det til noe som blir hånt* og latterliggjort blant alle folkene.+ 21  Og dette huset skal bli en ruinhaug. Alle som går forbi det, skal stirre overrasket+ og si: ‘Hvorfor har Jehova gjort noe slikt mot dette landet og dette huset?’+ 22  Da vil folk si: ‘Det er fordi de forlot Jehova,+ sine forfedres Gud, som hadde ført dem ut av Egypt,+ og de vendte seg til andre guder og bøyde seg for dem og tjente dem.+ Derfor har han ført all denne ulykken over dem.’»+

Fotnoter

Sikter muligens til levittene.
El.: «inngangen til Hamat».
El.: «-wadien». Se Ordforklaringer: «Elvedal; wadi».
Dagen etter høytiden, eller den 15. dagen.
Bokst.: «til et ordspråk».

Studienoter

Multimedia