2. Krønikebok 35:1–27

35  Josjịa holdt påske+ for Jehova i Jerusalem, og de slaktet påskeofferet+ på den 14. dagen i den første måneden.+  Han satte prestene til de oppgavene de skulle ha, og oppmuntret dem til å utføre tjenesten ved Jehovas hus.+  Så sa han til levittene, de som underviste hele Israel+ og var hellige for Jehova: «Sett den hellige Arken i det huset som Salomo, Davids sønn, Israels konge, har bygd.+ Dere skal ikke lenger bære den på skuldrene.+ Tjen nå Jehova deres Gud og hans folk Israel.  Gjør dere klare, slekt* for slekt og avdeling for avdeling, og følg det som David,+ Israels konge, og hans sønn Salomo har skrevet.+  Still dere på det hellige sted gruppert etter slektene blant deres brødre, de andre av folket.* For hver slekt skal det være en tilsvarende gruppe av levittenes slekt.  Slakt påskeofferet+ og hellige dere og gjør i stand for deres brødre, slik at Jehovas ord gjennom Moses kan bli fulgt.»  Josjịa ga folket småfe, både værlam og unge geitebukker, i alt 30 000, til påskeofrene for alle som var til stede, og dessuten 3000 okser. Dette var fra kongens egen eiendom.+  Fyrstene hans bidro også med frivillige gaver til folket, til prestene og til levittene. Hilkịa,+ Sakạrja og Jẹhiel, som var ledere for den sanne Guds hus, ga prestene 2600 dyr til påskeofrene og 300 okser.  Konạnja og hans brødre Sjemạja og Nẹtanel, og Hasjạbja, Jẹ’iel og Jọsabad, de øverste blant levittene, ga levittene 5000 dyr til påskeofrene og 500 okser. 10  Tjenesten ble ordnet, og prestene sto på sine plasser og levittene etter sine avdelinger,+ slik kongen hadde befalt. 11  De slaktet påskeofrene,+ og prestene stenket blodet som ble rakt dem,+ mens levittene flådde dyrene.+ 12  Videre gjorde de i stand brennofrene for å fordele dem blant resten av folket, som var gruppert etter slekter, så ofrene kunne bæres fram for Jehova slik det står skrevet i Moseboken. Det samme gjorde de med oksene. 13  De tilberedte* påskeofferet over ilden i samsvar med skikken.+ Og de tilberedte de hellige offergavene i gryter, kjeler og panner, og deretter skyndte de seg å bære det ut til folket. 14  Etterpå gjorde de i stand påskemåltidet til seg selv og til prestene. Prestene, Arons etterkommere, holdt nemlig på med å ofre brennofrene og fettstykkene helt til det ble mørkt. Derfor gjorde levittene i stand måltidet til seg selv og til prestene, Arons etterkommere. 15  Sangerne, Asafs+ sønner, sto på sine plasser, slik David,+ Asaf,+ Heman og Jẹdutun,+ kongens syn-seer, hadde påbudt. Og portvaktene sto ved de forskjellige portene.+ Ingen av dem trengte å forlate tjenesten, for deres brødre, levittene, gjorde i stand måltidet til dem. 16  Slik ble hele tjenesten for Jehova ordnet den dagen så de kunne holde påsken+ og ofre brennofrene på Jehovas alter, slik kong Josjịa hadde befalt.+ 17  De israelittene som var til stede, holdt påsken på dette tidspunktet og feiret de usyrede brøds høytid i sju dager.+ 18  Det var ikke blitt holdt en påske som denne i Israel siden profeten Samuels tid. Og ingen av de andre kongene i Israel hadde holdt en slik påske som den som ble holdt av Josjịa,+ prestene, levittene, alle fra Juda og Israel som var til stede, og Jerusalems innbyggere. 19  Denne påsken ble holdt i Josjịas 18. regjeringsår. 20  Etter alt dette, da Josjịa hadde satt i stand templet,* dro Neko,+ kongen i Egypt, opp for å kjempe ved Kạrkemisj ved Eufrat. Og Josjịa dro ut mot ham.+ 21  Neko sendte da budbringere til ham og sa: «Hva har dette med deg å gjøre, Judas konge? Det er ikke deg jeg kommer mot i dag, men det er et annet kongehus min kamp er rettet mot, og Gud sier at jeg skal skynde meg. For din egen skyld må du la være å gjøre motstand mot Gud, som er med meg, ellers vil han gjøre ende på deg.» 22  Men Josjịa trakk seg ikke tilbake. Han forkledde seg+ for å kjempe mot ham og ville ikke høre på Nekos ord, som kom fra Guds munn. Dermed kom han for å kjempe på Megịddo-sletten.+ 23  Bueskytterne skjøt kong Josjịa, og kongen sa til tjenerne sine: «Før meg bort herfra, for jeg er hardt såret.» 24  Tjenerne hans fikk ham da ut av vognen og over i den andre stridsvognen hans og førte ham til Jerusalem. Slik døde han, og han ble gravlagt i graven til sine forfedre.+ Og hele Juda og Jerusalem sørget over Josjịa. 25  Jeremia+ sang en sørgesang over Josjịa, og alle sangerne og sangerinnene+ har fortsatt å synge om Josjịa i sine sørgesanger helt til i dag. Det ble bestemt at disse sangene skulle synges i Israel, og de er skrevet ned blant sørgesangene. 26  Resten av historien om Josjịa og det han gjorde av lojal kjærlighet i lydighet mot det som står skrevet i Jehovas lov, 27  ja alt han gjorde, fra begynnelse til slutt, står skrevet i Boken om Israels og Judas konger.+

Fotnoter

Bokst.: «fedrehus».
Bokst.: «folkets sønner».
El. muligens: «stekte».
Bokst.: «huset».

Studienoter

Multimedia