2. Krønikebok 28:1–27

28  Akas+ var 20 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i 16 år. Han gjorde ikke det som var rett i Jehovas øyne, slik hans forfader David hadde gjort.+  Han fulgte i stedet i fotsporene til Israels konger,+ og han laget til og med metallstatuer*+ av Baal-gudene.  Dessuten frambrakte han offerrøyk i Hinnoms sønns dal,* og han brente sønnene sine som ofre.*+ Ja, han fulgte de avskyelige skikkene til de nasjonene+ som Jehova hadde drevet ut foran israelittene.  Og han ofret og frambrakte offerrøyk på offerhaugene,+ på høydene og under hvert frodig tre.+  Derfor ga Jehova hans Gud ham i Syrias konges hånd.+ Syrerne beseiret ham og tok mange fanger og førte dem til Damaskus.+ Han ble også gitt i Israels konges hånd, som påførte ham store tap.  For Pekah,+ Remạljas sønn, drepte 120 000 mann i Juda på én dag, alle sammen modige menn. Det skjedde fordi de hadde forlatt Jehova, sine forfedres Gud.+  Og Sikri, en kriger fra Ẹfraim, drepte kongesønnen Maasẹja. Han drepte også Ạsrikam, som hadde ansvaret for slottet, og Elkạna, som var nest etter kongen.  Dessuten tok israelittene 200 000 av sine brødre til fange – kvinner, sønner og døtre. De tok også et stort bytte og førte det til Samaria.+  Der hadde Jehova en profet som het Oded. Han gikk ut mot hæren da den kom til Samaria, og sa: «Hør! Det var fordi Jehova, deres forfedres Gud, var harm på Juda at han ga dem i deres hånd.+ Men dere drepte dem med et raseri som har nådd helt til himmelen. 10  Og nå har dere tenkt å tvinge folket fra Juda og Jerusalem til å være tjenere og tjenestekvinner for dere.+ Men har ikke også dere pådratt dere skyld overfor Jehova deres Gud? 11  Hør nå på meg, og send tilbake de fangene dere har tatt blant deres brødre, for Jehovas brennende vrede er over dere.» 12  Noen av efraimittenes overhoder sto da fram mot dem som kom tilbake fra felttoget. Det var Asạrja, Jehohạnans sønn, Berẹkja, Mesjịllemots sønn, Jehiskịa, Sjallums sønn, og Amạsa, Hadlais sønn. 13  De sa til dem: «Ikke før fangene hit, for da pådrar vi oss skyld overfor Jehova. Det dere har tenkt å gjøre, vil øke våre synder og vår skyld. Men vår skyld er allerede stor nok, og Guds brennende vrede er over Israel.» 14  Soldatene overlot da fangene og byttet+ til fyrstene og alle dem som var samlet. 15  De mennene som var blitt utpekt ved navn, sto så fram og tok hånd om fangene. Alle som var nakne blant fangene, fikk klær fra byttet. De ga dem klær og sandaler, mat og drikke og olje til huden. De lot dessuten de svake få sitte på esler da de førte dem til deres brødre i Jeriko, palmebyen. Deretter dro de tilbake til Samaria. 16  På den tiden sendte kong Akas bud til kongene i Assyria og ba om hjelp.+ 17  Og enda en gang kom edomittene og angrep Juda og førte bort fanger. 18  Filisterne+ plyndret byene i Sjefẹla+ og Negev i Juda, og de inntok Bet-Sjemesj,+ Ạjalon,+ Gẹderot, Soko med tilhørende* småbyer, Timnah+ med tilhørende småbyer og Gimso med tilhørende småbyer. Og de bosatte seg der. 19  Jehova ydmyket Juda på grunn av Akas, Israels* konge, for han hadde latt moralen forfalle i Juda, noe som førte til omfattende illojalitet mot Jehova. 20  Senere dro assyrerkongen Tilgat-Pilnẹser+ ut mot ham, men i stedet for å hjelpe ham skapte han store vanskeligheter+ for ham. 21  For Akas hadde plyndret Jehovas hus og kongens slott+ og fyrstenes hus og gitt det han hadde tatt, som gave til assyrerkongen, men til ingen nytte. 22  I denne vanskelige tiden handlet kong Akas enda mer illojalt mot Jehova. 23  Han begynte å ofre til gudene i Damaskus,+ de som hadde beseiret ham.+ Han sa: «Fordi syrerkongene får hjelp av sine guder, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg også.»+ Men de ble årsak til fall for ham og hele Israel. 24  Dessuten samlet Akas de redskapene som var i den sanne Guds hus,+ og slo dem i stykker. Han lukket også dørene til Jehovas hus+ og laget seg altere på hvert gatehjørne i Jerusalem. 25  Og i alle byene i Juda laget han offerhauger der det skulle frambringes offerrøyk for andre guder,+ og han krenket Jehova, sine forfedres Gud. 26  Resten av hans historie, alt det han gjorde fra begynnelse til slutt, står skrevet i Boken om Judas og Israels konger.+ 27  Så la Akas seg til hvile hos sine forfedre og ble gravlagt i byen, i Jerusalem. Men han ble ikke lagt i Israels kongegraver.+ Hans sønn Hiskịa ble konge etter ham.

Fotnoter

El.: «støpte statuer».
Se Ordforklaringer: «Gehenna».
Bokst.: «lot sønnene sine gå gjennom ilden».
El.: «omkringliggende».
Flere ganger i 2. Krønikebok brukes den generelle betegnelsen «Israel» i stedet for den mer spesifikke betegnelsen «Juda».

Studienoter

Multimedia