2. Krønikebok 23:1–21

23  I det sjuende året viste Jehojạda mot og inngikk en pakt med hundremannsførerne,+ nemlig Asạrja, Jẹrohams sønn, Ịsmael, Jehohạnans sønn, Asạrja, Obeds sønn, Maasẹja, Adạjas sønn, og Elisjạfat, Sikris sønn.  Så dro de omkring i Juda og samlet levittene+ fra alle byene i Juda og overhodene for slektene i Israel. Da de kom til Jerusalem,  inngikk hele menigheten en pakt+ med kongen i den sanne Guds hus. Deretter sa Jehojạda til dem: «Hør! Kongens sønn skal regjere, slik Jehova har lovt angående Davids sønner.+  Dette er hva dere skal gjøre: Av de prestene og levittene som gjør tjeneste+ på sabbaten, skal en tredjedel være dørvoktere,+  en annen tredjedel skal være ved kongens slott,+ og en siste tredjedel skal være ved Grunnvollporten. Alt folket skal være i forgårdene til Jehovas hus.+  Ikke la noen gå inn i Jehovas hus unntatt prestene og levittene som gjør tjeneste.+ De kan gå inn, for de er en hellig gruppe. Alt folket skal rette seg etter det Jehova har pålagt dem.  Levittene skal stille seg i en ring rundt kongen, hver mann med våpen i hånd. Hvis noen går inn i huset, skal han drepes. Følg kongen uansett hvor han går.»*  Levittene og hele Juda gjorde nøyaktig som presten Jehojạda hadde befalt. Hver av dem tok sine menn, både de som hadde vakt på sabbaten, og de som ikke hadde vakt på sabbaten,+ for presten Jehojạda hadde ikke latt avdelingene+ dra hjem etter tjenesten.  Presten Jehojạda ga så hundremannsførerne+ de spydene, små skjoldene* og rundskjoldene som hadde tilhørt kong David,+ og som var i den sanne Guds hus.+ 10  Han stilte så opp alt folket, hver med våpen* i hånd, fra høyre side av huset til venstre side av huset, ved alteret og ved huset, hele veien rundt kongen. 11  Så førte de kongens sønn+ ut og satte kronen* og Vitnesbyrdet*+ på ham og gjorde ham til konge. Presten Jehojạda og sønnene hans salvet ham. Og de ropte: «Lenge leve kongen!»+ 12  Da Atạlja hørte lyden av folk som løp omkring og lovpriste kongen, gikk hun straks inn til dem som var i Jehovas hus.+ 13  Der fikk hun se at kongen sto ved sin søyle ved inngangen. Fyrstene+ og trompetblåserne sto sammen med kongen, og hele folket gledet seg+ og blåste i trompet, og sangerne med musikkinstrumenter ledet* lovprisningen. Da flerret Atạlja klærne sine og ropte: «Sammensvergelse! Sammensvergelse!» 14  Men presten Jehojạda førte ut hundremannsførerne, de som var satt over hæren, og sa til dem: «Før henne ut mellom rekkene, og hvis noen følger etter henne, så drep ham med sverdet!» Presten hadde nemlig sagt: «Hun må ikke drepes i Jehovas hus.» 15  Så grep de Atạlja, og så snart hun var blitt ført til inngangen til Hesteporten ved kongens slott, drepte de henne der. 16  Jehojạda opprettet så en pakt mellom seg og folket og kongen om at de skulle fortsette å være Jehovas folk.+ 17  Deretter gikk hele folket til Baals tempel* og rev det ned.+ De knuste altrene og gudebildene,+ og de drepte Baal-presten+ Mattan foran altrene. 18  Så ga Jehojạda prestene og levittene ansvaret for å føre tilsyn med Jehovas hus. David hadde delt dem inn i avdelinger og satt dem over Jehovas hus for at de skulle ofre brennofrene til Jehova+ i samsvar med det som står skrevet i Moseloven,+ med glede og med sang, etter Davids anvisninger.* 19  Han stilte også portvaktene+ ved portene til Jehovas hus, for at ingen som på en eller annen måte var uren, skulle komme inn. 20  Han tok nå med seg hundremannsførerne,+ de høytstående mennene, folkets ledere og hele folket og fulgte kongen ned fra Jehovas hus. Så gikk de gjennom den øvre porten og inn i kongens slott og satte kongen på kongetronen.+ 21  Hele folket gledet seg, og det var ro i byen, for de hadde drept Atạlja med sverdet.

Fotnoter

Bokst.: «når han går ut, og når han kommer inn».
En type skjold som ofte ble båret av bueskyttere.
El.: «kastevåpen».
El.: «diademet».
Muligens en bokrull som inneholdt Guds lov.
El.: «ga signalet til».
Bokst.: «hus».
Bokst.: «ved Davids hender».

Studienoter

Multimedia