2. Krønikebok 16:1–14

16  I Asas 36. regjeringsår dro Israel-kongen Basja+ opp mot Juda og begynte å bygge opp* Rama+ for at ingen skulle dra ut fra eller komme inn i området til* Juda-kongen Asa.+  Da tok Asa ut sølv og gull fra skattkamrene i Jehovas hus+ og kongens slott og sendte det til Ben-Hadad, kongen i Syria,+ som bodde i Damaskus, og sa:  «Det finnes en avtale* mellom meg og deg og mellom min far og din far. Jeg sender deg sølv og gull. Bryt nå den avtalen du har med Israel-kongen Basja, så han trekker seg tilbake fra meg.»  Ben-Hadad hørte på kong Asa. Han sendte hærførerne sine mot byene i Israel, og de erobret Ijon,+ Dan,+ Abel-Majim og alle lagerhusene i Nạftalis byer.+  Da Basja hørte om det, sluttet han straks å bygge opp* Rama, og han stanset arbeidet der.  Kong Asa tok da med seg hele Juda, og de bar bort de steinene og det tømmeret i Rama+ som Basja hadde bygd med,+ og han brukte dette til å bygge opp* Geba+ og Mispa.+  På den tiden kom seeren Hanạni+ til Juda-kongen Asa og sa til ham: «Fordi du stolte på* Syrias konge og ikke på Jehova din Gud, har syrerkongens hær sluppet unna.+  Hadde ikke etiopierne og libyerne en enorm hær med mange vogner og ryttere? Men fordi du stolte på Jehova, ga han dem i din hånd.+  For Jehovas øyne farer over hele jorden+ så han kan bruke sin styrke til å hjelpe* dem som har et helt hjerte overfor* ham.+ Du har handlet uklokt i denne saken. Fra nå av vil det bli ført kriger mot deg.»+ 10  Men Asa ble fornærmet på seeren. Han ble så rasende på ham for dette at han satte ham i fengsel.* På denne tiden begynte Asa også å behandle andre av folket dårlig. 11  Asas historie, fra begynnelse til slutt, står skrevet i Boken om Judas og Israels konger.+ 12  I sitt 39. regjeringsår fikk Asa en sykdom i føttene, og han ble verre og verre. Men ikke engang da han var syk, vendte han seg til Jehova, men bare til legene. 13  Så la Asa seg til hvile hos sine forfedre.+ Han døde i sitt 41. regjeringsår. 14  Han ble gravlagt i det storslagne gravstedet som han hadde fått hogd ut for seg i Davidsbyen.+ De la ham på en likbåre som var fylt med balsamolje og en spesiallaget salve+ som besto av forskjellige slags ingredienser. Deretter ble det holdt en uvanlig stor begravelsesbrenning* for ham.

Fotnoter

El.: «befeste; gjenoppbygge».
Bokst.: «dra ut eller komme inn til».
El.: «pakt».
El.: «befeste; gjenoppbygge».
El.: «befeste; gjenoppbygge».
Bokst.: «støttet deg til».
El.: «vise sin styrke til gagn for».
El.: «har et hjerte som er fullstendig hengitt til».
Bokst.: «i huset med blokken».
Sikter tydeligvis ikke til kremasjon, men til brenning av kryddere.

Studienoter

Multimedia