1. Tessaloniker 3:1–13

3  Da vi ikke kunne utholde dette lenger, tenkte vi* at det var best å bli alene igjen i Aten,+  og vi sendte Timọteus+ til dere, han som er vår bror og Guds tjener* i forbindelse med det gode budskap om Kristus. Han skulle styrke* og trøste dere i deres tro,  så disse prøvelsene ikke skulle få noen av dere til å vakle. Dere vet jo selv at vi ikke kan unngå slik forfølgelse.*+  For da vi var hos dere, pleide vi å fortelle dere at vi skulle komme til å møte prøvelser. Og som dere vet, gikk det slik.+  Da jeg ikke kunne utholde det lenger, sendte jeg altså Timọteus til dere for å få vite om dere var trofaste.+ For jeg var redd for at Fristeren+ på en eller annen måte hadde klart å friste dere, og at vårt strev hadde vært forgjeves.  Men nå har Timọteus nettopp kommet tilbake fra dere+ med gode nyheter om deres trofasthet og kjærlighet. Han forteller at dere alltid husker oss med varme følelser og lengter etter å se oss, akkurat som vi lengter etter å se dere.  Derfor, brødre, er vi blitt trøstet i all vår nød og i alle våre prøvelser på grunn av dere og den trofastheten dere viser.+  For når dere står fast i Herren, får vi ny styrke.*  Hvordan kan vi vise Gud hvor takknemlige vi er for dere og for den store gleden vi føler framfor ham på grunn av dere? 10  Natt og dag ber vi inderlig om å få se dere ansikt til ansikt og få utruste dere med det som mangler i deres tro.+ 11  Måtte vår Gud og Far og vår Herre Jesus gjøre det mulig for oss å komme til dere. 12  Og måtte Herren få deres kjærlighet til hverandre og til alle andre til å vokse, ja til å strømme over,+ akkurat som vår kjærlighet gjør overfor dere. 13  Da kan han styrke deres hjerte og gjøre dere uklanderlige og hellige framfor vår Gud+ og Far under vår Herre Jesu nærvær+ med alle sine hellige.

Fotnoter

El.: «jeg». Det er mulig at Paulus her omtaler seg selv i flertall.
El. muligens: «Guds medarbeider».
El.: «gjøre dere faste».
El.: «at vi er satt til dette».
Bokst.: «lever vi».

Studienoter

Multimedia