1. Tessaloniker 1:1–10

1  Fra Paulus, Silvạnus*+ og Timọteus+ til menigheten i Tessalọnika, som er forent med Gud, vår Far,* og med Herren Jesus Kristus: Måtte dere bli vist ufortjent godhet og ha fred.  Vi takker alltid Gud når vi nevner dere alle i bønnene våre.+  Framfor vår Gud og Far husker vi stadig på hvordan dere arbeider og strever i tro og kjærlighet og holder ut fordi dere håper+ på vår Herre Jesus Kristus.  Gud elsker dere, brødre, og vi vet at han har utvalgt dere.  For da vi forkynte det gode budskap for dere, var det ikke bare med ord, men også med kraft og med hellig ånd og med sterk overbevisning. Dere vet jo selv hva vi gjorde* for deres skyld da vi var hos dere.  Og dere etterlignet oss+ og Herren,+ for dere tok imot ordet under store prøvelser+ med den glede som den hellige ånd gir.  Slik ble dere et eksempel for alle de troende i Makedọnia og Akaia.  For fra dere er Jehovas* ord blitt spredt utover, og ikke bare i Makedọnia og Akaia. Nei, deres tro på Gud er blitt kjent for folk overalt,+ så vi ikke behøver å si noe.  De forteller selv om hvordan vi først fikk kontakt med dere, og om hvordan dere vendte om til Gud og forlot avgudene+ deres for å tjene som slaver for en levende og sann Gud 10  og for å vente på hans Sønn fra himmelen+ – han som Gud oppreiste fra døden, nemlig Jesus, som redder oss fra den kommende vreden.+

Fotnoter

Også kalt Silas.
Bokst.: «Faren».
El.: «hva slags mennesker vi ble».

Studienoter

Multimedia