1. Peter 3:1–22

3  På samme måte skal dere gifte kvinner underordne dere mennene deres.+ Da kan menn som ikke er lydige mot Guds ord, bli vunnet uten et ord ved sin kones livsførsel,+  fordi de har sett med egne øyne hvordan dere lever i renhet+ og med dyp respekt.  La ikke deres skjønnhet være den ytre – knyttet til det å flette håret og ta på seg gullsmykker+ og flotte klær –  men la skjønnheten være den indre,* den milde og rolige ånd+ som aldri forsvinner, og som er svært verdifull i Guds øyne.  For slik pleide fortidens hellige kvinner som håpet på Gud, å pynte seg. De underordnet seg sine menn.  Sara, for eksempel, var lydig mot Abraham, og hun kalte ham herre.+ Og dere er blitt hennes barn, så sant dere fortsetter å gjøre det gode og ikke gir etter for frykt.+  Dere menn, fortsett på samme måte å leve sammen med konene deres i samsvar med kunnskap.* Vis dem ære+ med tanke på at kvinnene er som et svakere kar, for de er arvinger sammen med dere+ til livets ufortjente gave. Gjør dette, så ikke bønnene deres blir hindret.  Til slutt sier jeg til dere alle: Ha samme sinn,*+ vis samfølelse, broderkjærlighet og inderlig medfølelse,+ og vær ydmyke.+  Gjengjeld ikke ondt med ondt+ eller hån med hån.+ Nei, dere skal heller velsigne,+ for det ble dere kalt til, så dere kan arve en velsignelse. 10  For «den som vil elske livet og se gode dager, må passe sin tunge så han ikke sier noe ondt,+ og sine lepper så han ikke lyver.* 11  Han må vende seg bort fra det som er ondt,+ og gjøre det som er godt.+ Han må søke fred og jage etter den.+ 12  For Jehovas* øyne hviler på de rettferdige, og hans ører hører deres inderlige bønn,+ men Jehova* vender seg imot dem som gjør det onde».+ 13  Ja, hvem kan skade dere hvis dere har brennende iver for det som er godt?+ 14  Men selv om dere skulle lide for rettferdighetens skyld, vil dere være lykkelige.+ Dere skal ikke frykte det de frykter,* og heller ikke bli urolige.+ 15  Men anerkjenn i deres hjerte at Kristus er Herre, og at han er hellig. Vær alltid klare til å forsvare håpet deres overfor alle som krever en forklaring av dere, men gjør det på en mild måte+ og med dyp respekt.+ 16  Lev slik at dere kan ha en god samvittighet.+ Da kan de som anklager dere, uansett hva de sier om dere, bli til skamme+ på grunn av den gode oppførselen dere har som kristne.+ 17  For det er bedre å lide+ fordi man gjør det som er godt – hvis det er Guds vilje å tillate det – enn å lide fordi man gjør det som er ondt.+ 18  For Kristus døde én gang for alle, en rettferdig for urettferdige,+ for at han skulle fjerne synder+ og føre dere til Gud.+ Han døde som et menneske,*+ men ble gjort levende som en ånd.*+ 19  Og slik dro han bort og forkynte for åndene som var i fangenskap,+ 20  de som hadde vært ulydige i Noahs dager,+ da Gud ventet tålmodig* mens arken ble bygd.+ I den ble noen få, det vil si åtte sjeler,* ført trygt gjennom vannet.+ 21  Dåpen, som svarer til dette, frelser nå også dere ved Jesu Kristi oppstandelse. Den frelser ikke ved det å vaske kroppen ren for urenhet, men ved en bønn til Gud om en god samvittighet.+ 22  Kristus er nå ved Guds høyre hånd,+ for han fór opp til himmelen, og engler og myndigheter og makter ble underlagt ham.+

Fotnoter

El.: «la den være hjertets skjulte menneske».
El.: «å vise dem omtanke (forståelse) i samlivet».
El.: «Vær enige (forent)».
Bokst.: «taler svik».
El. muligens: «deres trusler».
El.: «i kjødet».
El.: «i ånden».
Bokst.: «Guds tålmodighet ventet».
El.: «mennesker».

Studienoter

Multimedia