1. Mosebok 47:1–31

47  Så gikk Josef til farao og fortalte:+ «Min far og mine brødre og småfeet og storfeet deres og alt de eier, har kommet fra Kạnaan, og de er i Gosen.»+  Han tok ut fem av brødrene sine og førte dem fram for farao.+  Farao spurte brødrene hans: «Hvilket yrke har dere?» De svarte farao: «Dine tjenere er sauegjetere, akkurat som forfedrene våre.»+  Så sa de til farao: «Vi har kommet for å bo som utlendinger i landet.+ I Kạnaan finnes det nemlig ikke beite for småfeet til dine tjenere, for matmangelen er alvorlig.+ Vi ber deg derfor om å la dine tjenere få bo i Gosen.»+  Da sa farao til Josef: «Din far og dine brødre har kommet hit til deg.  Hele Egypt står til din rådighet. La din far og dine brødre bo i den aller beste delen av landet.+ De kan bo i Gosen. Og hvis du vet om noen dyktige menn blant dem, skal du gi dem ansvaret for husdyrene mine.»  Deretter førte Josef sin far Jakob inn og presenterte ham for farao, og Jakob velsignet farao.  Farao spurte Jakob: «Hvor gammel er du?»  Jakob sa til farao: «I 130 år har jeg vært på vandring.* Mine leveår har vært få og problemfylte.+ De har ikke vært like mange som de årene mine forfedre var på vandring.»*+ 10  Deretter velsignet Jakob farao og gikk bort fra ham. 11  Dermed lot Josef faren og brødrene bosette seg i Egypt, og han ga dem en eiendom i den aller beste delen av landet, i Rạmeses,*+ slik farao hadde befalt. 12  Og Josef forsynte faren og brødrene og hele farens husstand med mat,* alt etter hvor mange barn de hadde. 13  Nå fantes det ikke mat* i hele landet, for matmangelen var svært alvorlig, og folket i Egypt og Kạnaan var utmattet av sult.+ 14  Josef samlet inn alle pengene som fantes i Egypt og i Kạnaan som betaling for det kornet som folk kjøpte,+ og han brakte pengene til faraos hus. 15  Med tiden var pengene i Egypt og Kạnaan brukt opp, og alle egypterne kom til Josef og sa: «Gi oss mat! Hvorfor skulle vi dø for øynene på deg fordi pengene våre har tatt slutt?» 16  Josef svarte: «Hvis dere har brukt opp pengene deres, så kom med husdyrene deres, og jeg skal gi dere mat i bytte mot husdyrene.» 17  De kom da med husdyrene sine til Josef, og Josef ga dem mat i bytte mot hestene, småfeet, storfeet og eslene. Slik sørget han for mat til dem det året, i bytte mot alle husdyrene deres. 18  Året gikk, og året etter kom de til ham og sa: «Herre, vi skal ikke skjule for deg at vi allerede har gitt deg alle pengene og husdyrene våre. Det eneste vi har igjen å gi deg, herre, er oss selv og jorden vår. 19  Hvorfor skulle vi dø for øynene på deg, både vi og jorden vår? Kjøp oss og jorden vår for mat, så skal vi bli slaver for farao, og jorden vår skal bli hans. Gi oss såkorn, så vi kan leve og slippe å dø og jorden vår ikke legges øde.» 20  Josef kjøpte da all jorden som tilhørte egypterne, for farao. Alle egypterne solgte nemlig marken sin, for matmangelen var svært alvorlig, og jorden ble faraos eiendom. 21  Så flyttet han folket inn i byer, fra den ene enden av Egypt til den andre.+ 22  Det var bare prestenes jord han ikke kjøpte,+ for prestene fikk sine rasjoner av farao, og de levde av de rasjonene som farao ga dem. Derfor solgte de ikke jorden sin. 23  Josef sa til folket: «Jeg har i dag kjøpt dere og jorden deres for farao. Her har dere såkorn som dere skal så i jorden. 24  Når dere høster avlingen, skal dere gi en femtedel til farao,+ men fire deler kan dere beholde selv. Dette skal dere ha som såkorn til marken og som mat for dere og barna deres og alle som er i husene deres.» 25  De sa: «Herre, du har reddet livet vårt.+ Måtte du se på oss med velvilje, så vi kan få være slaver for farao.»+ 26  Josef gjorde det så til en lov som fortsatt gjelder i hele Egypt, at en femtedel tilhører farao. Det var bare prestenes jord som ikke ble faraos eiendom.+ 27  Israel og hans familie ble boende i Egypt, i Gosen.+ De slo seg ned der, fikk mange barn og økte kraftig i antall.+ 28  Jakob bodde i Egypt i 17 år, og hans levetid ble 147 år.+ 29  Da det nærmet seg tiden da Israel skulle dø,+ kalte han sin sønn Josef til seg og sa: «Hvis du har velvilje for meg, så legg hånden under låret mitt, og vis meg lojal kjærlighet og trofasthet. Lov meg at du ikke gravlegger meg i Egypt.+ 30  Når jeg dør,* må du føre meg ut av Egypt og gravlegge meg i mine forfedres grav.»+ Han svarte: «Jeg skal gjøre som du sier.» 31  Israel sa: «Sverg på det.» Og han sverget overfor ham.+ Så bøyde Israel seg for Gud ved hodeenden av sengen.+

Fotnoter

El.: «bodd som utlending».
El.: «bodde som utlendinger».
Det ser ut til at Rameses enten var et område i Gosen eller et annet navn på Gosen.
Bokst.: «brød».
Bokst.: «brød».
Bokst.: «legger meg hos mine fedre».

Studienoter

Multimedia