1. Mosebok 30:1–43

30  Da Rakel så at hun ikke fødte Jakob barn, ble hun sjalu på søsteren sin og sa til Jakob: «Gi meg barn, ellers kommer jeg til å dø.»  Jakob ble sint på Rakel og sa: «Er jeg Gud? Det er han som har hindret deg i å få barn.»*  Så sa hun: «Her er min slavekvinne Bilha.+ Ligg med henne, så hun kan føde barn for meg.* Slik kan jeg også få barn, gjennom henne.»  Dermed ga hun Jakob sin tjenestekvinne Bilha til kone, og han lå med henne.+  Bilha ble gravid og fødte Jakob en sønn.  Da sa Rakel: «Gud har vært min dommer og har lyttet til meg og gitt meg en sønn.» Derfor ga hun ham navnet Dan.*+  Bilha, Rakels tjenestekvinne, ble gravid igjen og fødte Jakob enda en sønn.  Da sa Rakel: «Harde kamper har jeg kjempet mot min søster. Og jeg har vunnet!» Derfor ga hun ham navnet Nạftali.*+  Da Lea så at hun ikke fikk flere barn, tok hun sin tjenestekvinne Silpa og ga henne til Jakob som kone.+ 10  Og Silpa, Leas tjenestekvinne, fødte Jakob en sønn. 11  Da sa Lea: «For en lykke!» Derfor ga hun ham navnet Gad.*+ 12  Deretter fødte Silpa, Leas tjenestekvinne, Jakob enda en sønn. 13  Da sa Lea: «Så lykkelig jeg er! Nå kommer kvinnene til å snakke om min lykke.»+ Derfor ga hun ham navnet Asjer.*+ 14  En dag under hvetehøsten da Ruben+ var ute og gikk, fant han alruner* på marken. Han tok dem med til sin mor Lea. Da sa Rakel til Lea: «Vær så snill å gi meg noen av din sønns alruner.» 15  Hun svarte: «Er det ikke nok at du har tatt mannen min?+ Skal du nå ta alrunene til sønnen min også?» Da sa Rakel: «Hvis jeg får alrunene til sønnen din, skal du få ligge med Jakob i natt.» 16  Da Jakob kom fra marken om kvelden, gikk Lea ut for å møte ham og sa: «Det er meg du skal ligge med, for jeg har faktisk leid deg for alrunene til sønnen min.» Så lå han med henne den natten. 17  Og Gud hørte Leas bønner, og hun ble gravid og fødte Jakob en femte sønn. 18  Da sa Lea: «Gud har gitt meg min lønn* fordi jeg ga tjenestekvinnen min til mannen min.» Derfor ga hun ham navnet Jịssakar.*+ 19  Og Lea ble gravid enda en gang og fødte Jakob en sjette sønn.+ 20  Da sa Lea: «Gud har gitt meg, ja meg, en god gave. Endelig kommer mannen min til å akseptere meg,+ for jeg har født ham seks sønner.»+ Derfor ga hun ham navnet Sẹbulon.*+ 21  Senere fødte hun en datter og ga henne navnet Dina.+ 22  Til slutt viste Gud at han ikke hadde glemt Rakel. Han hørte bønnene hennes og sørget for at hun kunne bli gravid.*+ 23  Og hun ble gravid og fødte en sønn. Da sa hun: «Gud har tatt bort min skam!»+ 24  Hun ga ham navnet Josef*+ og sa: «Jehova har gitt meg enda en sønn.» 25  Etter at Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «La meg få reise hjem til mitt eget land.+ 26  Gi meg konene og barna mine, som jeg har arbeidet hos deg for, og la meg dra, for du vet jo godt hvordan jeg har tjent deg.»+ 27  Da sa Laban til ham: «Vær så snill å bli hos meg. Jeg har forstått ut fra tegnene* at Jehova velsigner meg på grunn av deg.» 28  Og han tilføyde: «Si hva du vil ha i lønn, så skal jeg gi deg det.»+ 29  Jakob sa til ham: «Du vet at jeg har tjent deg trofast, og at jeg har tatt godt vare på flokken din.+ 30  Du hadde lite før jeg kom, men etter at jeg kom, har flokken din vokst og blitt stor, og Jehova har velsignet deg. Så når skal jeg få gjøre noe for min egen familie?»+ 31  Laban sa: «Hva skal jeg gi deg?» Og Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noe som helst! Jeg vil bare be om én ting, og hvis du gjør det for meg, skal jeg fortsette å gjete småfeet ditt og passe på det.+ 32  La oss gå igjennom alt småfeet ditt i dag. Skill ut alle flekkete og spraglete sauer, alle mørkebrune unge værer og alle spraglete og flekkete hunngeiter. Fra nå av skal disse være lønnen min.+ 33  Og når du en dag i framtiden kommer for å se over lønnen min, vil du se at jeg har vært ærlig.* Hvis du finner en hunngeit som ikke er flekkete og spraglete, eller en ung vær som ikke er mørkebrun, skal den betraktes som stjålet hvis den er hos meg.» 34  Til dette sa Laban: «Det er i orden! Vi gjør som du sier.»+ 35  Samme dag skilte Laban ut de stripete og spraglete bukkene og alle de flekkete og spraglete hunngeitene, alle geiter som det var noe hvitt på, og alle mørkebrune unge værer, og han lot sønnene sine passe på dem. 36  Etter det la han tre dagsreiser mellom seg og Jakob, og Jakob gjette resten av småfeet til Laban. 37  Jakob tok så noen nyskårne kjepper av styrakstre, mandeltre og platantre, og han skrelte av noe av barken så det ble hvite flekker på kjeppene. 38  Han plasserte kjeppene i rennene og vanntrauene, der småfeet kom for å drikke, for at de skulle komme i brunst foran kjeppene når de kom for å drikke. 39  Og småfeet kom i brunst foran kjeppene og fikk stripete, flekkete og spraglete unger. 40  Jakob skilte ut de unge værene og lot småfeet stå vendt mot de stripete og mørkebrune dyrene i Labans flokk. Så skilte han ut sitt eget småfe og blandet det ikke med småfeet til Laban. 41  Og hver gang det var sterke dyr som kom i brunst, plasserte Jakob kjeppene i rennene, rett foran øynene på småfeet, for at de skulle pare seg ved kjeppene. 42  Men når det var svake dyr, plasserte han ikke kjeppene der. Slik ble de svake dyrene alltid Labans, men de sterke ble Jakobs.+ 43  Og Jakob ble svært rik, og han fikk store flokker og tjenere og tjenestekvinner og kameler og esler.+

Fotnoter

El.: «har nektet deg morslivets frukt».
Bokst.: «føde på mine knær».
Betyr «dommer».
Betyr «mine kamper».
Betyr «hell; lykke».
Betyr «lykkelig; lykke».
En urt som er beslektet med potetplanten. Den produserer en frukt som ble ansett for å kunne øke fruktbarheten.
El.: «en leiearbeiders lønn».
Betyr «han er lønn».
Betyr «akseptering; tolerering».
Bokst.: «og åpnet hennes livmor».
Kortform av Josifja, som betyr «måtte Jah legge til (øke)».
El.: «det som har skjedd».
El.: «vil min rettferdighet tale for meg».

Studienoter

Multimedia