1. Korinter 8:1–13

8  Når det gjelder mat som har vært ofret til avguder,+ så har vi jo alle kunnskap.+ Kunnskap gjør en stolt, men kjærlighet bygger opp.+  Selv om noen mener at han har kunnskap om noe, så vet han ennå ikke alt han burde vite om det.  Men hvis noen elsker Gud, da er han kjent av ham.  Når det gjelder det å spise mat som har vært ofret til avguder, så vet vi at en avgud ikke er noe som helst,+ og at det bare finnes én Gud.+  Det finnes riktignok såkalte guder både i himmelen og på jorden,+ ja, det finnes mange «guder» og mange «herrer».  Men for oss er det én Gud,+ vår Far.*+ Han har skapt alt, og vi lever for ham.+ Og det er én Herre, Jesus Kristus. Ved hjelp av ham ble alt skapt,+ og vi lever ved ham.  Men ikke alle har denne kunnskapen.+ Noen som tidligere har tilbedt en avgud, spiser fortsatt denne maten som et avgudsoffer.+ Derfor blir deres samvittighet, som er svak,* skitnet til.+  Men mat fører oss ikke nærmere Gud.+ Hvis vi lar være å spise, taper vi ikke noe, og hvis vi spiser, oppnår vi ikke noe.+  Men pass på at deres rett til å velge ikke på en eller annen måte blir en snublestein for dem som er svake.+ 10  For hvis en som er svak, skulle se at du som har kunnskap, spiser et måltid i et avgudstempel, vil ikke det da kunne påvirke hans samvittighet i den grad at han begynner å spise mat som har vært ofret til avguder? 11  På grunn av din kunnskap blir dermed den svake ødelagt – din bror, som Kristus døde for.+ 12  Når dere synder mot deres brødre på den måten og skader deres svake samvittighet,+ synder dere mot Kristus. 13  Derfor, hvis det jeg spiser, får min bror til å snuble, vil jeg aldri mer spise kjøtt. For jeg vil ikke få min bror til å snuble.+

Fotnoter

Bokst.: «Faren».
Dvs. usikker, ikke oppøvd.

Studienoter

Multimedia