Åpenbaringen 14:1–20

14  Da så jeg Lammet+ stå på Sions fjell,+ og sammen med det 144 000+ som hadde Lammets navn og dets Fars navn+ skrevet på pannen.  Jeg hørte en lyd som kom fra himmelen. Den var som lyden av brusende vannmasser og som lyden av kraftig torden. Og lyden jeg hørte, var som når sangere synger og spiller på harpene sine.  Og de synger noe som virker som en ny sang,+ foran tronen og foran de fire levende skapningene+ og de eldste,+ og ingen kunne lære denne sangen bortsett fra de 144 000,+ som er blitt kjøpt fra jorden.  Dette er de som ikke har gjort seg urene med kvinner – de er som jomfruer.+ De fortsetter å følge Lammet uansett hvor det går.+ De er blitt kjøpt+ fra menneskene som en førstegrøde+ for Gud og for Lammet,  og det er ikke blitt funnet løgn i deres munn. De er uten feil og mangler.+  Og jeg så en annen engel som fløy høyt oppe i luften.* Han hadde et evig godt budskap å forkynne for dem som bor på jorden, for hver nasjon og hver stamme og hver språkgruppe og hvert folk.+  Han sa med høy røst: «Frykt* Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet.+ Tilbe derfor ham som skapte himmelen og jorden og havet+ og vannkildene.»  En annen engel fulgte etter og sa: «Hun har falt! Babylon den store+ har falt,+ hun som fikk alle nasjonene til å drikke av hennes lidenskaps vin,* hennes seksuelle umoral!»*+  En tredje engel fulgte etter dem og sa med høy røst: «Hvis noen tilber villdyret+ og dets bilde og får et merke på pannen eller på hånden,+ 10  da skal han også drikke av Guds vredesvin, som er skjenket ublandet i Hans harmes beger,+ og han skal bli pint med ild og svovel+ for øynene på de hellige englene og Lammet. 11  Røyken av deres pine stiger opp for evig og alltid,+ og dag og natt har de ingen hvile, de som tilber villdyret og dets bilde og får dets navns merke.+ 12  Her er det nødvendig at de hellige har utholdenhet,+ de som holder Guds bud og holder fast ved troen+ på Jesus.» 13  Og jeg hørte en røst fra himmelen si: «Skriv: Lykkelige er de som dør forent med Herren+ fra nå av. Ja, sier ånden, la dem hvile fra sitt strev, for det de har gjort, følger med dem.» 14  Da så jeg en hvit sky, og på skyen satt en som var lik en menneskesønn.+ Han hadde en gullkrone på hodet og en skarp sigd i hånden. 15  En annen engel kom ut fra tempelhelligdommen og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: «Sving sigden og høst inn, for timen er kommet til å høste, og jordens høst er fullmoden.»+ 16  Han som satt på skyen, svingte da sigden over jorden, og jorden ble høstet. 17  Og enda en engel kom ut fra tempelhelligdommen i himmelen, og han hadde også en skarp sigd. 18  Og en annen engel kom ut fra alteret, og han hadde myndighet over ilden. Han ropte med høy røst til ham som hadde den skarpe sigden: «Sving den skarpe sigden din og høst klasene på jordens vintre, for druene er blitt modne.»+ 19  Engelen svingte sigden over jorden og høstet jordens vintre, og han kastet det i Guds vredes store vinpresse.+ 20  Vinpressen ble tråkket utenfor byen, og det kom blod ut av vinpressen. Det sto så høyt opp som til bislene på hestene, over en strekning på 1600 stadier.*

Fotnoter

El.: «fløy over hodet». Bokst.: «fløy i midthimmelen».
El.: «vredesvin».
Gresk: porneia. Se Ordforklaringer.
Ca. 296 km. En stadie tilsvarte 185 m. Se Tillegg B14.

Studienoter

Multimedia