Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Titus 1:1–16

1  Paulus, en Guds slave+ og en Jesu Kristi apostel+ ifølge Guds utvalgtes+ tro og den nøyaktige kunnskap+ om den sannhet+ som er i samsvar med gudhengivenhet+  på grunnlag av håp om det evige liv+ som Gud, som ikke kan lyve,+ har gitt løfte om for lange tider siden,+  mens han til sine egne bestemte tider har gjort sitt ord kjent ved den forkynnelse* som er blitt meg betrodd,+ under befaling av vår Frelser,+ Gud;*  til Titus, et ekte barn+ i samsvar med en felles tro: Ufortjent godhet og fred fra Gud, Faderen,+ og Kristus Jesus, vår Frelser.+  Av denne grunn lot jeg deg bli igjen på Kreta:+ at du skulle rette på de ting som var mangelfulle, og skulle utnevne+ eldste* i by etter by, slik som jeg påla deg;+  hvis det er noen som er fri for anklage,+ én hustrus mann,+ som har troende barn som ikke er beskyldt for utsvevelser eller er uregjerlige.+  For en tilsynsmann* må som Guds forvalter*+ være fri for anklage,+ ikke egenrådig,+ ikke tilbøyelig til vrede,+ ikke en fordrukken bråkmaker,*+ ikke en som slår,+ ikke grisk etter uærlig vinning,+  men gjestfri,*+ en som elsker godhet, er sunn i sinnet,+ rettferdig, lojal,+ viser selvkontroll,+  holder nøye fast ved det troverdige ord hva hans lærekunst* angår,+ for at han både kan formane ved den lære som er sunn,+ og irettesette+ dem som sier imot. 10  For det er mange uregjerlige mennesker,* som farer med unyttig snakk+ og bedrar sinnet, særlig de som holder seg til omskjærelsen.+ 11  Dem er det nødvendig å stoppe munnen på, ettersom nettopp disse fortsetter å undergrave* hele husstander+ ved å lære ting de ikke burde, for uærlig vinnings skyld.+ 12  En av dem, deres egen profet,* sa: «Kretere er alltid løgnere, farlige+ villdyr, ubeskjeftigede fråtsere.»* 13  Dette vitnesbyrd er sant. Fortsett nettopp av den grunn å irettesette dem med strenghet,+ for at de kan være sunne+ i troen 14  og ikke rette noen oppmerksomhet mot jødiske fabler+ og bud fra mennesker+ som vender seg bort fra sannheten.+ 15  Alt er rent for de rene.+ Men for de besmittede+ og vantro+ er ikke noe rent, men både deres sinn og deres samvittighet+ er besmittet. 16  Offentlig kunngjør de at de kjenner Gud,+ men de fornekter ham ved sine gjerninger,+ for de er avskyelige og ulydige og ikke godkjent+ til noen som helst god gjerning.

Fotnoter

El.: «ved den offentlige kunngjøring».
«av vår Frelser, Gud». Gr.: tou sotẹros hemọn theou; lat.: salvatọris nọstri Dẹi; J17,22(hebr.): ha’Elohịm Mosji‛ẹnu.
«eldste». Gr.: presbytẹrous.
«tilsynsmann». Gr.: epịskopon; J17(hebr.): feqịdh.
El.: «husholder», dvs. en som forestår en husholdning. Gr.: oikonọmon; lat.: dispensatọrem; J17(hebr.): kesokhẹn, «som . . . forvalter».
Bokst.: «ikke henfallen til vin».
Bokst.: «glad i fremmede».
El.: «undervisning; måte å undervise på».
Bokst.: «mange som ikke underordner seg».
El.: «vende opp ned på; velte . . . over ende».
Epimenides, en kretisk dikter som levde på 500-tallet fvt.
«ubeskjeftigede fråtsere». Bokst.: «uvirksomme buker (mager)».