Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Salme 81:1–16

Til dirigenten, på Gịttit.*+ Av Ạsaf. 81  ROP av glede til Gud, vår styrke;+rop i triumf til Jakobs Gud.+   Stem i med sang og spill,+ og ta en tamburin,+den liflige harpe sammen med strengeinstrumentet.+   BLÅS i hornet* ved nymåne,+ved fullmåne, for vår høytidsdag.+   For det er en forordning for Israel,+en rettslig avgjørelse av Jakobs Gud.*   Som en påminnelse la han den på Josef+da han gikk fram over Egypts land.+Et språk* som jeg ikke kjente, hørte jeg stadig.+   «Jeg* tok hans skulder bort fra børen;*+hans hender ble fri fra kurven.+   I trengsel ropte du, og jeg gikk i gang med å redde deg;+jeg begynte å svare deg i tordenens skjul.+Jeg tok til å prøve deg ved Merịbas vann.+ Sẹla.   Hør, mitt folk, og jeg vil vitne mot deg+Israel, om du ville lytte til meg.+   Hos deg skal det ikke vise seg å være noen fremmed gud,*+og du skal ikke bøye deg ned for en utenlandsk gud.+ 10  Jeg, Jehova, er din Gud,*+den som førte deg opp fra Egypts land.+Lukk din munn vidt opp, og jeg skal fylle den.+ 11  Men mitt folk har ikke lyttet til min røst;+og Israel har ikke vist noen villighet overfor meg.+ 12  Derfor lot jeg dem gå* i sitt hjertes gjenstridighet;+de begynte å vandre i sine egne råd.+ 13  Å, om mitt folk ville lytte til meg,+om Israel ville vandre på mine veier!+ 14  Deres fiender ville jeg lett undertvinge,+og mot deres motstandere ville jeg vende min hånd.+ 15  De som intenst hater Jehova, de skal komme krypende til ham,+og deres tid skal vise seg å være til uavgrenset tid. 16  Og han skal fortsette å la ham spise av hvetens fedme,+og med honning av klippen skal jeg mette deg.»+

Fotnoter

Jf. fotn. til 8:0.
Hebr.: sjofạr.
«for Jakobs telt», ved ombytting av to hebr. bokstaver i overensstemmelse med den første delen av verset.
Bokst.: «En leppe». Se fotn. til 1Mo 11:1.
«Jeg», MTSy; LXXVg(iuxta LXX): «Han».
El.: «pliktarbeidet».
«gud». Hebr.: ’el.
El.: «Jeg er Jehova, din Gud». Hebr.: ’anokhị Jehwạh ’Elohẹjkha.
«lot jeg dem gå». Bokst.: «sendte jeg ham bort». Jf. 2Mo 5:1, 2.