Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Salme 73:1–28

En sang med musikkledsagelse, av Ạsaf.+ 73  Gud er virkelig god mot Israel, mot de rene av hjertet.+   Men jeg — mine føtter hadde nesten veket av,+ mine skritt var nesten blitt brakt til å gli.*+   For jeg ble misunnelig på skrythalsene,+ da jeg stadig så de ondes fred.+   For de har ingen dødskvaler,+ og deres vom er fet.+   De har heller ikke dødelige menneskers* vanskeligheter,+ og de blir ikke plaget som andre mennesker.*+   Derfor har hovmod vært som et halskjede for dem;+ vold innhyller dem som en kledning.+   Deres øye er blitt utstående av fedme;+ de har overgått hjertets fantasier.+   De spotter og taler om det som er ondt;+ om bedrageri taler de på en høystemt* måte.+   I himlene har de satt sin munn,+ og deres tunge, den vandrer omkring på jorden.+ 10  Derfor fører han folket tilbake hit, og vannet fra det som er fullt,* tømmes ut for dem. 11  Og de har sagt: «Hvordan har Gud* fått vite det?*+ Og finnes det kunnskap hos Den Høyeste?»+ 12  Se, dette er de onde, som er sorgløse til uavgrenset tid.+ De har økt sine midler til underhold.+ 13  Sannelig, det er forgjeves at jeg har renset mitt hjerte,+ og at jeg i uskyld vasker mine hender.+ 14  Og jeg ble plaget dagen lang,+ og min tilrettevisning kommer hver morgen.+ 15  Hvis jeg hadde sagt: «Jeg vil fortelle noe slikt» — se, mot dine sønners generasjon ville jeg da ha handlet forrædersk.+ 16  Og jeg fortsatte å tenke etter for å få kunnskap om dette;+ det var en plage i mine øyne, 17  inntil jeg tok meg fore å gå inn i Guds storslagne helligdom.+ Jeg ønsket å skjelne deres framtid.+ 18  Sannelig, på glatte steder setter du dem.+ Du har latt dem falle i ruiner.+ 19  Å, hvor de er blitt til forferdelse, som på et øyeblikk!+ Hvor de har nådd sitt endelikt! Hvor de er blitt gjort ende på ved plutselige redsler! 20  Liksom en drøm etter at en har våknet, Jehova,*+ slik skal du, når du våkner opp, forakte deres bilde.+ 21  For mitt hjerte var forbitret,+ og i mine nyrer kjente jeg en stikkende smerte,+ 22  og jeg var uten fornuft, og jeg hadde ingen kunnskap;+ som dyrene ble jeg fra ditt synspunkt.+ 23  Men jeg er bestandig hos deg;+ du har grepet min høyre hånd.+ 24  Med ditt råd skal du lede meg,+ og deretter skal du føre meg endog til herlighet.+ 25  Hvem har jeg i himlene?+ Og foruten deg har jeg ikke min lyst i noe på jorden.+ 26  Mitt legeme og mitt hjerte har sviktet.+ Gud er mitt hjertes klippe og min andel til uavgrenset tid.+ 27  For se, de som holder seg borte fra deg, de skal gå til grunne.+ Du skal visselig bringe til taushet enhver som i umoral forlater deg.+ 28  Men jeg — det er godt for meg å nærme meg Gud.+ Til Den Suverene Herre Jehova har jeg tatt min tilflukt,+ for å forkynne alle dine gjerninger.*+

Fotnoter

El.: «blitt øst ut».
«dødelige menneskers». Hebr.: ’enọsj.
«andre mennesker». Hebr.: ’adhạm.
El.: «hovmodig».
El.: «og vann i fullt mål».
«Gud». Hebr.: ’El.
El.: «Hvordan skulle Gud kunne vite noe?»
Et av de 134 stedene der soferim (jødiske avskrivere) endret JHWH til ’Adhonai. Se tillegget, 1B.
LXXVg(iuxta LXX) tilføyer: «i Sions datters porter».