Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Salme 69:1–36

Til dirigenten, på «Liljene».*+ Av David. 69  Frels meg, Gud, for vannene er kommet* helt til sjelen.*+  Jeg har sunket ned i dyp gjørme, hvor det ikke er noen fast grunn.+ Jeg er kommet ut i dype vann, og en strøm* har skylt meg bort.+  Jeg er blitt trett av å rope;+ min strupe er blitt hes. Mine øyne har sviktet mens jeg har ventet på min Gud.+  De som hater meg uten grunn, er til og med blitt flere enn hårene på mitt hode.+ De som bringer meg til taushet, de som uten årsak er mine fiender, er blitt tallrike.+ Det jeg ikke hadde røvet, begynte jeg så å gi tilbake.  Gud, du er selv blitt kjent med min dårskap, og for deg har min skyld ikke vært skjult.+  Måtte de som håper på deg, ikke bli til skamme på grunn av meg,+ du Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova.+ Måtte de som søker deg, ikke bli ydmyket på grunn av meg,+ du Israels Gud.+  For jeg har båret hån for din skyld,+ ydmykelse har dekket mitt ansikt.+  Jeg er blitt en som er gjort fremmed for mine brødre,+ og en utlending for min mors sønner.+  For nidkjærhet for ditt hus har fortært meg,+ og forhånelsene fra dem som håner deg, de har falt på meg.+ 10  Og jeg begynte å gråte under min sjels faste,+ men det ble til forhånelser for meg.+ 11  Når jeg gjorde sekkelerret til min kledning, da ble jeg et ordspråk for dem.+ 12  De som sitter i porten, begynte å snakke om meg,+ og om meg sang de som drikker rusdrikk.+ 13  Men min bønn var rettet til deg, Jehova,*+ i en antagelig tid,* Gud.+ I din store kjærlige godhet — svar meg med din frelses sannhet.+ 14  Utfri meg av gjørmen, så jeg ikke synker ned.+ Måtte jeg bli utfridd fra dem som hater meg,+ og av de dype vann.+ 15  La ikke vannstrømmen skylle meg bort+ eller dypet oppsluke meg eller brønnen lukke sin munn over meg.+ 16  Svar meg, Jehova, for din lojale kjærlighet er god.+ Vend deg til meg i samsvar med dine mange barmhjertighetsgjerninger,+ 17  og skjul ikke ditt ansikt for din tjener.+ For jeg er hardt trengt; skynd deg å svare meg.+ 18  Å, kom nær til min sjel; krev den tilbake;+ løskjøp meg på grunn av mine fiender.+ 19  Du er selv blitt kjent med min vanære og min skam og min ydmykelse.+ Alle som viser fiendtlighet mot meg, er framfor deg.+ 20  Vanæren har knust mitt hjerte, og såret kan ikke leges.+ Og jeg fortsatte å håpe på at noen ville vise medfølelse, men det var ingen,+ og på at noen ville trøste, men jeg fant ingen.+ 21  Men til mat* gav de meg en giftplante,*+ og for min tørst forsøkte de å få meg til å drikke eddik.+ 22  La deres bord* foran dem bli en felle,+ og det som er til deres velferd, en snare.+ 23  La deres øyne formørkes, så de ikke ser;+ og la deres hofter stadig vakle.+ 24  Utøs din fordømmelse over dem,+ og måtte din brennende vrede innhente dem.+ 25  La deres inngjerdede leir bli øde;+ måtte det til slutt ikke være noen som bor i deres telt.+ 26  For den som du selv har slått, har de forfulgt,+ og smertene til dem som du har gjennomboret, forteller de stadig om. 27  Føy misgjerning til deres misgjerning,+ og måtte de ikke komme inn i din rettferdighet.+ 28  La dem bli strøket ut av de levendes bok,*+ og måtte de ikke bli innskrevet sammen med de rettferdige.+ 29  Men jeg er nødstilt og har det vondt.+ Måtte din frelse, Gud, beskytte meg.+ 30  Jeg vil lovprise Guds* navn med sang,+ og jeg vil opphøye ham med takksigelse.+ 31  Og det vil være mer velbehagelig for Jehova* enn en okse,+ en ung okse som har horn og delt hov.+ 32  De saktmodige skal visselig se det; de skal fryde seg.+ Dere som søker Gud, måtte dere nå bevare DERES hjerte i live.+ 33  For Jehova lytter til de fattige,+ og sine fanger* skal han slett ikke forakte.+ 34  La himmel og jord lovprise ham,+ havene og alt som beveger seg omkring i dem.+ 35  For Gud selv skal frelse Sion,+ og han skal bygge Judas byer;+ og de skal visselig bo der og ta det* i eie.+ 36  Og hans tjeneres avkom* skal arve det,+ og de som elsker hans navn, de skal bo i det.+

Fotnoter

Se fotn. til 45:0, «Liljene».
El.: «for vannmassene har nådd (steget)».
El.: «livet». Hebr.: nạfesj; T(aram.)syr.: nafsja’; gr.: psykhẹs; lat.: ạnimam.
«og en strøm». Hebr.: wesjibbọleth.
«Jehova». Hebr.: Jehwạh; fragmentet SymP. Vindob. G. 39777: tetragrammet skrevet med gammelhebraiske bokstaver. Se tillegget, 1C, pkt. 9.
El.: «i en velviljens tid; i en velbehagelig tid».
El.: «som trøstens brød».
El.: «gav de meg gift».
Dvs. offerbord. El.: «festmåltid».
El.: «livets bok».
«Guds». Hebr.: ’Elohịm. Fragmentet SymP. Vindob. G. 39777 har her «Jehova Guds», med tetragrammet skrevet med gammelhebraiske bokstaver . Se tillegget, 1C, pkt. 9.
Se tillegget, 1C, pkt. 9.
El.: «og de fangne av dem som hører ham til».
«det», hunkj. på hebr.; refererer til landet.
El.: «ætt».