Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Salme 50:1–23

En sang med musikkledsagelse, av Ạsaf.+ 50  Den Guddommelige+ — Gud, Jehova*+ — har selv talt,+og han begynner å kalle på jorden,*+fra solens oppgang til dens nedgang.+  Fra Sion, fullkommen i skjønnhet,+ har Gud selv trådt strålende fram.+  Vår Gud kommer, og han kan så visst ikke forholde seg taus.*+Foran ham er det en ild som fortærer,+og rundt omkring ham er det blitt en uhyre sterk storm.+  Han kaller på himlene der oppe og på jorden+for å holde dom over sitt folk:+  «Samle til meg mine lojale,+de som slutter* min pakt* over offer.»+  Og himlene forteller om hans rettferdighet,+for Gud selv er Dommer.*+ Sẹla.  «Hør, mitt folk, og jeg vil tale,+Israel, og jeg vil vitne mot deg.*+Jeg er Gud, din Gud.+  Det er ikke for dine slaktofre jeg irettesetter deg,+eller for dine helbrennofre, som til stadighet er foran meg.+  Jeg vil ikke ta en okse ut av ditt hus,+eller bukker ut av dine kveer. 10  For meg tilhører hvert vilt dyr i skogen,+dyrene på de tusen fjell.+ 11  Jeg kjenner hver vinget skapning i fjellene,+og den åpne marks vrimmel av dyr er hos meg.+ 12  Om jeg var sulten, ville jeg ikke si det til deg;for meg tilhører det fruktbare land*+ og det som fyller det.+ 13  Skal jeg spise kjøttet av sterke okser,+og skal jeg drikke blodet av bukker?+ 14  Frambær takksigelse som ditt offer for Gud,+og innfri dine løfter til Den Høyeste,+ 15  og kall på meg på trengselens dag.+Jeg skal redde deg, og du skal gi meg ære.»+ 16  Men til den onde vil Gud måtte si:+«Hvilken rett har du til å regne opp mine forordninger+og til å ta min pakt* i din munn?+ 17  Du — du har jo hatet tukt,+og du fortsetter å kaste mine ord bak deg.+ 18  Når som helst du så en tyv, fant du endog behag i ham,*+og med ekteskapsbrytere hadde du delaktighet.+ 19  Din munn har du sluppet løs med det som er ondt,+og med din tunge holder du fast ved svik.+ 20  Du sitter og taler mot din egen bror,+til skade for din mors sønn røper du en feil.+ 21  Dette har du gjort, og jeg forholdt meg taus.+Du trodde at jeg helt sikkert skulle bli som du.+Jeg skal irettesette deg,+ og jeg vil bringe orden i tingene like for øynene på deg.+ 22  Jeg ber dere, forstå dette, dere som glemmer Gud,*+så jeg ikke skal rive dere i stykker, uten at det er noen befrier.+ 23  Den som frambærer takksigelse som offer, han ærer meg,+og den som følger en fastlagt vei,ham vil jeg la se Guds* frelse.»+

Fotnoter

«Den Guddommelige – Gud, Jehova». El.: «Gudenes Gud, Jehova». Hebr.: ’El ’Elohịm Jehwạh. Se fotn. til Jos 22:22, «Jehova».
«og jorden begynner å frykte», ved en endring av M.
El.: «være døv», dvs. for bønn.
Bokst.: «skjærer».
El.: «pakten med meg».
«for en dommens Gud er han», hvis man velger en annen ordinndeling og gjør noen endringer i vokaliseringen.
El.: «jeg vil formane (advare) deg».
«det fruktbare land». Hebr.: thevẹl; LXX: «den bebodde jord»; lat. (Vg[iuxta LXX]): ọrbis tẹrrae, «jordens krets (sirkel)».
«min pakt», som i v. 5.
«fant du endog behag i ham», M; TLXXSyVg(iuxta LXX): «løp du endog med ham».
«Gud». Hebr.: ’Elọah.
«Guds». Hebr.: ’Elohịm.