Salme 39:1–13

Til dirigenten, for Jẹdutun.*+ En sang med musikkledsagelse, av David. 39  Jeg sa: «Jeg vil vokte mine veier+for å unngå å synde med min tunge.+Jeg vil sette munnkurv som vakt for min munn,+så lenge en som er ond, er framfor meg.»+   Jeg ble stum og forholdt meg taus;+jeg tidde med det som er godt,+og min smertetilstand ble fortrengt.   Mitt hjerte ble hett inni meg;+mens jeg sukket, fortsatte ilden å brenne.Jeg talte med min tunge:   «La meg få vite, Jehova, min ende,+og mine dagers mål — hva det er,+så jeg kan vite hvor forgjengelig jeg er.+   Se, du har gjort mine dager få,*+og min levetid er som intet innfor deg.+Sannelig, hvert menneske av jord* er, selv om han står fast,* ikke annet enn et pust.+ Sẹla.   Sannelig, som et skyggebilde vandrer mannen* omkring.+Sannelig, de larmer forgjeves.+En hoper opp ting og vet ikke hvem som skal samle dem.+   Og nå, hva har jeg håpet på, Jehova?*Min forventning er rettet mot deg.+   Fri meg fra alle mine overtredelser.+Gjør meg ikke til hån for den uforstandige.+   Jeg forble stum;+ jeg kunne ikke åpne min munn,+for det var du som handlet.+ 10  Ta bort din plage fra meg.+På grunn av din hånds fiendtlighet har jeg nådd slutten.+ 11  Ved irettesettelser for misgjerning har du tilrettevist mannen,*+og du fortærer hans attråverdige ting liksom en møll+ gjør.Sannelig, hvert menneske av jord* er et pust.+ Sẹla. 12  Å, hør min bønn, Jehova,og lytt til mitt rop om hjelp!+Vær ikke taus overfor mine tårer.+For jeg er bare en fastboende utlending hos deg,+en innvandrer som alle mine forfedre.+ 13  Vend blikket bort fra meg, så jeg kan bli glad igjen+før jeg går bort og ikke mer er til.»+

Fotnoter

«Jedutun». Et uttrykk med ukjent betydning.
«få». Bokst.: «[til] bare håndsbredder».
«menneske av jord». Hebr.: ’adhạm.
El.: «står trygt».
«mannen». Hebr.: ’isj.
Et av de 134 stedene der soferim (jødiske avskrivere) endret JHWH til ’Adhonai. Se tillegget, 1B.
«mannen». Hebr.: ’isj.
«menneske av jord». Hebr.: ’adhạm.