Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Salme 22:1–31

Til dirigenten, på «Daggryets hind».* En sang med musikkledsagelse, av David. 22  Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?*+ Hvorfor er du langt borte fra min frelse,+ fra de ord jeg roper ut?*+   Min Gud,* jeg roper stadig om dagen, og du svarer ikke,+ og om natten, og det er ingen taushet fra min side.+   Men du er hellig,+ du som bor i Israels lovprisninger.+   Til deg satte våre fedre sin lit;+ de satte sin lit til deg, og du reddet dem stadig.+   Til deg ropte de,+ og de unnslapp;+ til deg satte de sin lit, og de ble ikke til skamme.+   Men jeg er en mark+ og ikke en mann,* hånt av mennesker* og foraktet av folket.+   Alle som ser meg, de spotter meg;+ de åpner stadig munnen på vidt gap,* de fortsetter å riste på hodet:+   «Han har overgitt seg* til Jehova.+ La Ham redde ham!+ La ham utfri ham, ettersom han har funnet behag i ham!»+   For du var den som drog meg fram av mors liv,+ den som lot meg nære tillit ved min mors bryst.+ 10  På deg har jeg vært kastet fra mors skjød;+ fra mors liv har du vært min Gud.*+ 11  Hold deg ikke langt borte fra meg, for trengsel er nær,+ for det er ingen annen hjelper.+ 12  Mange unge okser har omringet meg;+ Bạsjans sterke har stilt seg opp omkring meg.+ 13  De har åpnet sitt gap mot meg,+ som en løve som river i stykker og brøler.+ 14  Som vann er jeg blitt utøst,+ og alle mine ben er blitt skilt fra hverandre.+ Mitt hjerte er blitt som voks,+ det har smeltet dypt i mitt indre.+ 15  Min kraft* er tørket ut som et potteskår,+ og min tunge kleber til mine gommer,*+ og i dødens støv legger du meg.+ 16  For hunder har omringet meg;+ de ondes forsamling har kringsatt meg.+ Som en løve er de ved mine hender og mine føtter.*+ 17  Jeg kan telle alle mine ben.+ De ser, de stirrer på meg.+ 18  De deler mine klær mellom seg,+ og om min kledning kaster de lodd.+ 19  Men du, Jehova, hold deg ikke langt borte.+ Du, min styrke,+ skynd deg å hjelpe meg!+ 20  Utfri min sjel fra sverdet,+ min eneste* fra hundens labb;*+ 21  frels meg fra løvens gap,+ og fra villoksers horn må du svare og frelse meg.+ 22  Jeg vil forkynne ditt navn+ for mine brødre;+ midt i menigheten* skal jeg lovprise deg.+ 23  Dere som frykter Jehova, lovpris ham!+ Alle dere av Jakobs ætt, gi ham ære!+ Og vær redd for ham, alle dere av Israels ætt.+ 24  For han har verken foraktet+ eller følt vemmelse ved den nødstiltes nød,+ og han har ikke skjult sitt ansikt for ham,+ og når han ropte til ham om hjelp, hørte han.+ 25  Fra deg skal min lovprisning komme i den store menighet;+ mine løfter skal jeg innfri i nærvær av dem som frykter ham.+ 26  De saktmodige skal spise og bli mette;+ de som søker Jehova, skal lovprise ham.+ Måtte DERES hjerter* leve for evig.+ 27  Alle jordens ender skal huske det og vende om til Jehova.*+ Og alle nasjonenes slekter skal bøye seg ned for deg.+ 28  For kongedømmet hører Jehova til,+ og han hersker over nasjonene.+ 29  Alle de fete på jorden skal spise, og de skal bøye seg ned;+ for ham skal alle de som stiger ned i støvet, bøye seg ned,+ og ingen skal noensinne bevare sin sjel* i live.+ 30  En ætt* skal tjene ham;+ det skal bli forkynt om Jehova* for generasjonen.*+ 31  De skal komme og forkynne om hans rettferdighet+ for det folk som skal fødes, at han* har gjort dette.+

Fotnoter

«hind». Hebr.: ’ajjẹleth, hunn av en dåhjort.
«Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Hebr.: ’Elị, ’Elị, lamạh ‛azavtạni?; syr.: ’Alahi ’Alahi lemana’ sjebaqtani? Jf. Mt 27:46; Mr 15:34.
«Langt borte fra min frelse er mine overtredelsers ord», LXXVg(iuxta LXX).
«Min Gud». Hebr.: ’Elohai, flt.
«en mann». Hebr.: ’isj.
Bokst.: «et menneske av jord; et jordmenneske», brukt i kollektiv betydning. Hebr.: ’adhạm.
El.: «de trekker (hånlig) på munnen». Bokst.: «de lager en åpning med leppen».
El.: «Overgi deg», M; LXXVg(iuxta LXX): «Han har håpet [på]».
«min Gud». Hebr.: ’Ẹli.
«gane», ved en rettelse av M.
El.: «kjever».
Bokst.: «Som løven – mine hender og mine føtter», M; T: «De biter som en løve mine hender og mine føtter»; LXXVg(iuxta LXX): «De har gjennomboret mine hender og mine føtter.»
«min eneste», hunkj. på hebr.; viser til «min sjel».
El.: «vold». Bokst.: «hånd».
«menigheten». Hebr.: qahạl; gr.: ekklesịas; lat. (Vg[iuxta LXX]): ecclẹsia.
Bokst.: «hjerte».
El.: «skal huske Jehova og vende om til ham».
«og . . . sin sjel». Hebr.: wenafsjọ. Se tillegget, 4A.
El.: «et avkom».
Et av de 134 stedene der soferim (jødiske avskrivere) endret JHWH til ’Adhonai. Se tillegget, 1B.
El.: «for neste generasjon».
«han», MT; LXXSyVg(iuxta LXX): «Jehova».