Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Salme 147:1–20

147  LOVPRIS Jah,*+for det er godt å synge og spille for vår Gud;+for det er liflig — lovprisning sømmer seg.+   Jehova bygger Jerusalem;+Israels bortdrevne samler han.+   Han helbreder+ dem som har et sønderknust hjerte,+og forbinder deres smertefulle steder.+   Han teller stjernenes tall;+han kaller dem alle ved navn.+   Vår Herre* er stor og rik på kraft;+hans forstand er umålelig.+   Jehova hjelper de saktmodige;+han fornedrer de onde til jorden.+   SVAR Jehova i vekselsang med takksigelse;+spill for vår Gud på harpe,+   han som dekker himlene med skyer,+som sørger for regn til jorden,+som får fjellene til å la grønt gress spire fram.+   Han gir dyrene deres føde,+ravnungene* som fortsetter å rope.+ 10  Han har ikke sin lyst i hestens styrke,+og han finner ikke behag i mannens* ben.+ 11  Jehova finner behag i dem som frykter ham,+i dem som venter på hans kjærlige godhet.+ 12  Pris Jehova,+ Jerusalem.Lovpris din Gud, Sion.+ 13  For han har gjort dine portbommer sterke;han har velsignet dine sønner i din midte.+ 14  Han gir ditt område fred;+med hvetens fedme* fortsetter han å mette deg.+ 15  Han sender sin uttalelse til jorden;+hurtig løper hans ord. 16  Han gir snø som ull;+rimfrost sprer han liksom aske.+ 17  Han kaster sin is som smuler.+Hvem kan stå seg mot hans kulde?+ 18  Han sender ut sitt ord+ og smelter dem.Han lar sin vind* blåse;+vannene sildrer. 19  Han kunngjør sitt ord for Jakob,+sine forordninger+ og sine rettslige avgjørelser for Israel.+ 20  Slik har han ikke gjort for noen annen nasjon;+og hans rettslige avgjørelser, dem har de ikke kjent.*+LOVPRIS Jah!+

Fotnoter

Se fotn. til 104:35.
«Vår Herre». Hebr.: ’Adhonẹnu (av ’Adhọn), majestetsflt. De tilhørende adjektivene «stor» og «rik» står i ent. på hebr.
Bokst.: «ravnens sønner».
«mannens». Hebr.: ha’ịsj.
El.: «beste del».
«sin vind». Hebr.: ruchọ; gr.: to pneuma autou; lat. (Vg[iuxta LXX]): spịritus ẹius. Jf. fotnoter til 146:4, «Hans ånd», og 1Mo 1:2, «virksomme kraft».
«og sine rettslige avgjørelser har han ikke gjort kjent for dem», TLXXSyVg(iuxta LXX).