Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Salme 142:1–7

Mạskil.* Av David, da han var i hulen.+ En bønn. 142  Med min røst begynte jeg å rope til Jehova om hjelp;+med min røst begynte jeg å rope til Jehova om velvilje.+   Framfor ham fortsatte jeg å utøse min bekymring;+framfor ham fortsatte jeg å fortelle om min trengsel,+   da min ånd+ ble kraftløs i meg.Da kjente du selv min vei.+På den stien hvor jeg vandrer,+har de skjult en felle for meg.+   Se til høyre og seat det ikke er noen som gir meg noen anerkjennelse.+Mitt tilfluktssted har gått tapt for meg;+det er ingen som spør etter min sjel.+   Jeg ropte til deg, Jehova, om hjelp.+Jeg sa: «Du er min tilflukt,+min andel+ i de levendes land.»+   Å, gi akt på mitt inntrengende rop,+for jeg er blitt helt utarmet.+Utfri meg fra mine forfølgere,+for de er sterkere enn jeg.+   Å, før min sjel ut av fangehullet,+så jeg kan prise ditt navn.+La de rettferdige samle seg omkring meg+fordi du handler rett mot meg.+

Fotnoter

Se fotn. til 32:0.