Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Salme 141:1–10

En sang med musikkledsagelse, av David. 141  Jehova, jeg har påkalt deg.+Å, skynd deg til meg!+Lytt til min røst når jeg roper på deg!+   Måtte min bønn beredes som røkelse+ framfor deg,+mine løftede hender som kveldens kornoffer.+   Å, sett en vakt, Jehova, for min munn;+sett en vokter for mine leppers dør!+   Bøy ikke mitt hjerte til noe ondt,+til i ondskap å gjøre skammelige gjerninger+sammen med menn* som praktiserer det som er skadelig,+for at jeg ikke skal spise av deres lekre retter.+   Skulle den rettferdige slå meg, ville det være kjærlig godhet;+og skulle han irettesette meg, ville det være olje på hodet,+noe mitt hode ikke ville avvise.+For min bønn ville fortsatt være der under deres ulykker.+   Deres dommere er blitt styrtet ned ved den steile klippens sider,+men de har hørt mine ord, at de er liflige.+   Som når en kløver og splitter på jorden,er våre ben blitt spredt omkring ved Sjẹols gap.+   Men mine øyne er rettet mot deg,+ Jehova, Den Suverene Herre.+Til deg har jeg tatt min tilflukt.+Utøs ikke min sjel.+   Bevar meg for klørne på den fellen de har lagt for meg,+og for de snarer som blir lagt av dem som praktiserer det som er skadelig.+ 10  De onde skal alle sammen falle i sine egne nett,+mens jeg for min del går forbi.

Fotnoter

«menn». Hebr.: ’isjịm, flt. av ’isj. Se fotn. til Jes 53:3, «mennesker».