Salme 116:1–19

116  Jeg elsker virkelig, for Jehova hører*+min røst, mine inntrengende bønner.*+   For han har bøyd sitt øre til meg,+og alle mine dager skal jeg rope.+   Dødens reip omspente meg,+og Sjẹols trengsler, de fant meg.+Trengsel og sorg fant jeg stadig.+   Men jeg begynte å påkalle Jehovas navn:+«Å, Jehova, redd min sjel!»+   Jehova er nådig og rettferdig,+og vår Gud er en som viser barmhjertighet.+   Jehova vokter de uerfarne.+Jeg var utarmet, og så frelste han endog meg.+   Vend tilbake til ditt hvilested, min sjel,+for Jehova selv har handlet rett mot deg.+   For du har reddet min sjel fra døden,+mitt øye fra tårer, min fot fra å snuble.+   Jeg vil vandre+ innfor Jehova i de levendes land.+ 10 * Jeg hadde tro,+ for jeg begynte å tale.+Jeg var i stor nød. 11  Jeg for min del sa da jeg ble grepet av panikk:+«Hvert menneske* er en løgner.»+ 12  Hva skal jeg gi Jehova til gjengjeld+for alle hans velgjerninger mot meg?+ 13  Den storslagne frelses+ beger skal jeg løfte,og Jehovas navn skal jeg påkalle.+ 14  Mine løfter skal jeg innfri til Jehova,+ja framfor hele hans folk. 15  Dyrebar i Jehovas øyneer hans lojales død.+ 16  Å, Jehova,+jeg er jo din tjener.+Jeg er din tjener, din slavekvinnes sønn.+Du har løst mine bånd.+ 17  Til deg skal jeg frambære takkoffer,+og Jehovas navn skal jeg påkalle.+ 18  Mine løfter skal jeg innfri til Jehova,+ja framfor hele hans folk,+ 19  i forgårdene til Jehovas hus,+i din midte, Jerusalem.+LOVPRIS Jah!*+

Fotnoter

El.: «Jeg har elsket at Jehova skulle høre».
«min røst, mine inntrengende bønner», M; LXXSyVg(iuxta LXX): «min påkallelses (bønns) røst».
I LXXVg(iuxta LXX) begynner Sl 115 her, med overskriften «Halleluja».
El.: «Hele menneskeheten». Hebr.: kol-ha’adhạm.
Se fotn. til 104:35.