Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Salme 105:1–45

105  TAKK Jehova, påkall hans navn,+ gjør hans gjerninger kjent blant folkene.+   Syng for ham, syng og spill for ham,+ tenk på alle hans underfulle gjerninger.+   Ros dere av hans hellige navn.+ Måtte de som søker Jehova, fryde seg i sitt hjerte.+   Spør etter Jehova og hans styrke.+ Søk stadig hans ansikt.+   Husk de underfulle gjerninger som han har gjort,+ hans mirakler og de rettslige avgjørelser fra hans munn,+   dere som er hans tjener Abrahams ætt,+ dere Jakobs sønner, hans utvalgte.+   Han er Jehova vår Gud.+ Hans rettslige avgjørelser er* på hele jorden.+   Han har kommet sin pakt i hu endog til uavgrenset tid,+ det ord han befalte, inntil tusen generasjoner,+   den pakt han sluttet* med Abraham,+ og sin edfestede erklæring til Isak,+ 10  ja den erklæring* han lot bestå for Jakob som en forordning, for Israel som en pakt til uavgrenset tid,+ 11  idet han sa: «Til deg skal jeg gi Kạnaans land+ som DERES tildelte arv.»+ 12  Dette var da de* var få i antall,+ ja svært få, og fastboende utlendinger i det.+ 13  Og de vandret omkring fra nasjon til nasjon,+ fra ett rike til et annet folk.+ 14  Han tillot ikke noe menneske* å bedra dem,+ men for deres skyld irettesatte han konger,+ 15  idet han sa: «RØR ikke mine salvede,*+ og gjør ikke mine profeter noe ondt.»+ 16  Og han begynte å kalle hungersnød over landet;+ han brøt i stykker hver stav som ringformede brød var hengt opp på.*+ 17  Han sendte en mann* i forveien for dem, som ble solgt til å være slave, Josef.+ 18  Med lenker plaget de hans føtter,+ i jern kom hans sjel;+ 19  inntil den tid da hans ord* kom,*+ var det Jehovas uttalelse* som lutret ham.+ 20  Kongen sendte bud for å løslate ham,+ folkenes hersker for å slippe ham fri. 21  Han satte ham til herre over sin husstand+ og til hersker over hele sin eiendom,+ 22  for at han skulle binde hans fyrster etter sin sjels ønske,*+ og for at han skulle lære endog hans eldre menn visdom.+ 23  Og Israel kom så til Egypt,+ og Jakob bodde som utlending i Kams land.+ 24  Og han fortsatte å gjøre sitt folk meget fruktbart+ og gjorde dem etter hvert mektigere enn deres motstandere.+ 25  Han lot deres hjerte bli forandret så de hatet hans folk,+ så de opptrådte på en slu måte mot hans tjenere.+ 26  Han sendte Moses, sin tjener,+ Aron som han hadde utvalgt.+ 27  De* gjorde det som gjaldt hans tegn, blant dem,+ og miraklene i Kams land.+ 28  Han sendte mørke og gjorde det således mørkt;+ og de satte seg ikke opp mot hans ord.+ 29  Han forvandlet deres vann til blod+ og lot så deres fisk dø.+ 30  Deres land vrimlet av frosk,+ i deres kongers indre rom. 31  Han sa at det skulle komme brems,*+ mygg i alle deres områder.+ 32  Han gjorde deres regnskyll til hagl,+ sendte en flammende ild over deres land.+ 33  Og han begynte å slå deres vinranker og deres fikentrær og å bryte i stykker trærne i deres område.+ 34  Han sa at vandregresshoppene skulle komme,+ og krypende, vingeløse gresshopper,* uten tall.+ 35  Og de gav seg til å spise alle plantene i deres land;+ de gav seg også til å spise deres jords frukt. 36  Og han tok til å slå i hjel hver førstefødt i deres land,+ all deres mannskrafts første frukt.+ 37  Og han begynte å føre dem ut med sølv og gull;+ og i hans stammer var det ingen som snublet av sted. 38  Egypt frydet seg da de drog ut, for redsel for dem hadde falt på dem.+ 39  Han bredte ut en sky som en skjerm+ og ild til å gi lys om natten.+ 40  De* bad ham, og han sendte så vaktler,+ og med brød fra himmelen mettet han dem stadig.+ 41  Han åpnet en klippe, og vann begynte å strømme fram;+ det rant gjennom de vannløse områder som en elv.+ 42  For han husket sitt hellige ord* til sin tjener Abraham.+ 43  Han førte derfor ut sitt folk med jubel,+ sine utvalgte med gledesrop.+ 44  Og litt etter litt gav han dem nasjonenes land,+ og de fortsatte å ta frukten av folkegruppenes harde arbeid i eie,+ 45  for at de skulle overholde hans forordninger+ og rette seg etter hans lover.+ LOVPRIS Jah!+

Fotnoter

El.: «gjelder».
Bokst.: «skar».
«den erklæring». Hebr.: ha, et pronominalsuffiks (hunkj.) til verbet; refererer til «edfestede erklæring» (hunkj. på hebr.) i v. 9.
«de», MLXXVg; TSy, mange hebr. hss. og 1Kr 16:19: «dere».
El.: «menneske av jord». Hebr.: ’adhạm.
«mine salvede». Hebr.: vimsjichai; gr.: ton khristọn mou; syr.: lamsjichai; lat.: chrịstos mẹos.
Bokst.: «hver brødstav».
«en mann». Hebr.: ’isj.
«hans [el.: Hans] ord». Hebr.: dhevarọ.
El.: «ble oppfylt».
«uttalelse». Hebr.: ’imrạth.
«etter sin sjels ønske». Bokst.: «i (ved) sin sjel». Hebr.: benafsjọ.
«De», MT; LXXSyVg: «Han».
El.: «klegg».
«og krypende, vingeløse gresshopper». Hebr.: wejẹleq. Se fotn. til Joe 1:4.
«De», TLXXSyVg; M: «Han», brukt i kollektiv betydning.
El.: «løfte». Jf. v. 8.