Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Salme 56:1–13

Til dirigenten, på «Den tause due» blant dem som er langt borte.* Av David. Mịktam.* Da filisterne grep ham i Gat.+ 56  Vis meg din gunst, Gud, for et dødelig menneske har glefset etter meg.+ Ved å føre krig dagen lang fortsetter han å undertrykke meg.+  Mine fiender har fortsatt å glefse dagen lang,+ for det er mange som hovmodig fører krig mot meg.+  Den dag jeg måtte bli redd, skal jeg for min del sette min lit til deg.+  I forening med Gud skal jeg lovprise hans ord.+ Til Gud har jeg satt min lit; jeg skal ikke være redd.+ Hva kan kjød gjøre meg?+  Dagen lang fortsetter de å skade mine personlige anliggender; alle deres tanker er imot meg til det onde.+  De angriper, de skjuler seg,+ de iakttar til stadighet mine skritt,*+ mens de venter på min sjel.+  Kast dem bort på grunn av det skadelige de gjør.+ Styrt folkeslagene ned i vrede, Gud.+  At jeg er flyktning, har du selv skrevet opp.+ Å, ha mine tårer opp i din skinnflaske!+ Står det ikke om dem i din bok?+  På den tiden skal mine fiender vike tilbake, på den dag jeg kaller;+ dette vet jeg meget vel — at Gud er for meg.+ 10  I forening med Gud+ skal jeg lovprise hans ord; i forening med Jehova skal jeg lovprise hans ord.+ 11  Til Gud har jeg satt min lit. Jeg skal ikke være redd.+ Hva kan et menneske av jord* gjøre meg?+ 12  På meg, Gud, hviler løfter til deg.+ Jeg skal komme med takksigelse til deg.+ 13  For du har utfridd min sjel* fra døden+ — har du ikke fridd mine føtter fra å snuble?+ så jeg kan vandre framfor Gud* i de levendes lys.*+

Fotnoter

Muligens: «’Taushetens due’, de som er langt borte». Ved en liten tekstrettelse: «Duen i de store trærne langt borte».
Se fotn. til 16:0.
Bokst.: «hæler».
«et menneske av jord». Hebr.: ’adhạm.
«min sjel». Hebr.: nafsjị; gr.: ten psykhẹn mou; lat.: ạnimam mẹam. Se tillegget, 4A.
«Gud», MLXXSyVg; T: «Jehova».
«lys», MTLXXVg; Sy: «land».