Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Salme 35:1–28

Av David. 35  Å, før min sak, Jehova,* mot mine motstandere;+ før krig mot dem som fører krig mot meg.+   Grip et lite skjold og et stort skjold,+ og reis deg til hjelp for meg,+   og dra spyd og dobbeltøks fram for å møte dem som forfølger meg.+ Si til min sjel: «Jeg er din frelse.»+   Måtte de bli til skamme og bli ydmyket, de som er på jakt etter min sjel.+ Måtte de vike tilbake og bli beskjemmet, de som tenker ut ulykke for meg.+   Måtte de bli som agner for vinden,+ og måtte Jehovas engel drive dem bort.+   La deres vei bli til mørke og til glatte steder,+ og la Jehovas engel forfølge dem.   For uten grunn har de skjult sin fallgrav med nett for meg;+ uten grunn har de gravd den for min sjel.*+   La ødeleggelse komme over ham uten at han vet det,+ og la hans eget nett som han har skjult, fange ham;+ la ham falle i det til sin ødeleggelse.+   Men la min egen sjel glede seg i Jehova;+ la den juble over hans frelse.+ 10  La alle mine ben si:+ «Jehova, hvem er som du,+ som befrir den nødstilte fra en som er sterkere enn han,+ og den nødstilte og fattige fra den som røver fra ham?»+ 11  Voldsvitner reiser seg;+ det jeg ikke har visst, spør de meg om.+ 12  De lønner meg med ondt for godt+ — tap for min sjel.+ 13  Jeg — jeg kledde meg i sekkelerret+ når de ble syke, med faste plaget jeg min sjel,+ og min bønn pleide å vende tilbake til min barm.+ 14  Som for en venn, som for en bror av meg,+ gikk jeg omkring som en som sørger over sin mor.+ Bedrøvet bøyde jeg meg. 15  Men ved min halting frydet de seg og samlet seg;+ de samlet seg mot meg,+ slo meg ned når jeg ikke visste det;+ de rev meg i stykker og var ikke stille.+ 16  Blant de frafalne som spotter for en kake,*+ skar en* tenner, endog mot meg.+ 17  Jehova,* hvor lenge skal du fortsette å se på det?+ Å, før min sjel tilbake fra deres herjinger,+ ja min eneste*+ fra ungløvene med manke! 18  Jeg vil prise deg i den store menighet;*+ blant et tallrikt folk skal jeg lovprise deg.+ 19  La ikke dem som uten årsak er mine fiender, fryde seg over meg;+ la ikke dem som hater meg uten grunn, blunke med øyet.+ 20  For det er ikke fred de taler,+ men mot de stille på jorden fortsetter de å tenke ut svikefulle ting.+ 21  Og mot meg åpner de munnen på vidt gap.+ De har sagt: «Ha! Ha! Vårt øye har sett det.»+ 22  Du har sett det, Jehova.*+ Vær ikke taus.*+ Jehova,* hold deg ikke langt borte fra meg.+ 23  Våkn opp* og bli våken for min rett,+ min Gud, ja Jehova,* for min rettssak.+ 24  Døm meg etter din rettferdighet, Jehova,* min Gud,+ og la dem ikke fryde seg over meg.+ 25  Måtte de ikke si i sitt hjerte: «Ha, vår sjel!»*+ Måtte de ikke si: «Vi har oppslukt ham.»+ 26  La dem bli til skamme og bli beskjemmet alle sammen,+ de som gleder seg over min ulykke.+ La dem bli kledd i skam+ og ydmykelse, de som brisker seg mot meg.+ 27  La dem rope av glede og fryde seg, de som har behag i min rettferdighet,+ og la dem til stadighet si:+ «La Jehova* bli opphøyd, han som finner behag i sin tjeners fred.»+ 28  Og la min tunge tale med dempet stemme om din rettferdighet,+ hele dagen om din lovprisning.+

Fotnoter

Se tillegget, 1C, pkt. 10.
«for min sjel». Hebr.: lenafsjị; gr.: ten psykhẹn mou; lat. (Vg[iuxta LXX]): ạnimam mẹam. Se tillegget, 4A.
«de frafalne som spotter for en kake», dvs. ugudelige, flåsete personer.
«skar en». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
Et av de 134 stedene der soferim (jødiske avskrivere) endret JHWH til ’Adhonai. Se tillegget, 1B.
«min eneste», hunkj. på hebr.; viser tilbake til «min sjel», hunkj.
«i den store menighet». Hebr.: beqahạl rav; gr.: en ekklesịai pollei; lat. (Vg[iuxta LXX]): in ecclẹsia mạgna.
Se tillegget, 1C, pkt. 10.
El.: «Vær ikke døv.»
Se fotn. til v. 17, «Jehova».
LXX tilføyer: «Jehova».
Se fotn. til v. 17, «Jehova».
Se tillegget, 1C, pkt. 10.
«vår sjel». El.: «det vår sjel ønsket».
Se tillegget, 1C, pkt. 10.