Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Salme 18:1–50

Til dirigenten. Av Jehovas tjener, av David, som framførte denne sangens ord til Jehova på den dagen da Jehova hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og* av Sauls hånd.+ Og han sa da: 18  Jeg nærer hengivenhet for deg,* Jehova, min styrke.+   Jehova er min steile klippe og min borg og min Redningsmann.+ Min Gud* er min klippe. Jeg skal ta min tilflukt til ham,*+ mitt skjold og mitt frelseshorn, min sikre høyde.+   Den som skal lovprises — Jehova — skal jeg påkalle,+ og fra mine fiender skal jeg bli frelst.+   Dødens reip omspente meg;+ styrtflommer av udugelige menn* fortsatte også å skremme meg.+   Ja, Sjẹols reip omgav meg;+ dødens snarer kom imot meg.+   I min trengsel fortsatte jeg å påkalle Jehova, og til min Gud* fortsatte jeg å rope om hjelp.+ Fra sitt tempel hørte han så min røst,+ og mitt rop om hjelp framfor ham nådde hans ører.+   Og jorden begynte å skake og riste,+ og fjellenes grunnvoller skalv,+ og de fortsatte å skake fordi han var blitt vred.+   Røyk steg opp ved hans nesebor, og ild fra hans munn fortsatte å fortære;+ ja, glødende kull flammet opp fra ham.   Og han tok til å bøye ned himlene og stige ned.+ Og tykt mørke var under hans føtter. 10  Og han kom svevende på en kjerub og kom flygende,+ og han kom farende på en ånds vinger.*+ 11  Han gjorde da mørke til sitt skjulested,+ rundt om seg som sin hytte, mørke vann,* tykke skyer.+ 12  Ut av det klare lyset foran ham kom hans skyer som fór forbi,+ hagl og brennende kull.+ 13  Og i himlene begynte Jehova å tordne,+ og Den Høyeste begynte å la sin røst lyde;+ det kom hagl og brennende kull. 14  Og han fortsatte å sende ut sine piler, så han kunne spre dem,+ og lyn skjøt han ut, så han kunne forårsake forvirring blant dem.+ 15  Og vannenes leier kom til syne,+ og det fruktbare lands* grunnvoller ble avdekket+ ved din refselse, Jehova, ved vindstøtet fra* dine nesebors* pust.*+ 16  Han sendte* fra det høye, han tok meg,+ han drog meg opp av store vann.+ 17  Han befridde meg fra min sterke fiende+ og fra dem som hater meg, for de var sterkere enn jeg.+ 18  De fortsatte å komme imot meg på min ulykkesdag,+ men Jehova ble som en støtte for meg.+ 19  Han førte meg så ut til et sted med rikelig plass;+ han reddet meg, for han hadde funnet behag i meg.+ 20  Jehova lønner meg etter min rettferdighet;+ etter mine henders renhet gjengjelder han meg.+ 21  For jeg har holdt meg til Jehovas veier+ og har ikke i ondskap veket bort fra min Gud.+ 22  For alle hans rettslige avgjørelser er foran meg,+ og hans forskrifter skal jeg ikke fjerne fra meg.+ 23  Og jeg vil vise meg å være uklanderlig for ham,+ og jeg skal holde meg borte fra misgjerning.+ 24  Og måtte Jehova gjengjelde meg etter min rettferdighet,+ etter mine henders renhet framfor hans øyne.+ 25  Mot den lojale* vil du handle lojalt;*+ mot den uklanderlige sunne og sterke mann vil du handle uklanderlig;+ 26  mot den som forblir ren, vil du vise deg ren,+ og mot den uredelige vil du vise deg listig;*+ 27  for det nødstilte* folk vil du selv frelse,+ men de hovmodige øyne vil du fornedre.+ 28  For du skal selv tenne min lampe, Jehova;+ min Gud* skal selv gjøre mitt mørke lyst.+ 29  For ved deg kan jeg løpe mot en røverflokk,+ og ved min Gud kan jeg klatre over en mur.+ 30  Den sanne Gud — fullkommen er hans vei;+ Jehovas* ord er lutret.+ Et skjold er han for alle som tar sin tilflukt til ham.+ 31  For hvem er en Gud* foruten Jehova?*+ Og hvem er en klippe, uten vår Gud?*+ 32  Den sanne Gud er den som fast binder om meg med vital kraft,+ og han vil la min vei være fullkommen,+ 33  idet han gjør mine føtter som hindenes;+ og på steder som for meg er høye, lar han meg stadig stå.+ 34  Han lærer opp mine hender til krig,*+ og mine armer har presset ned en kobberbue.+ 35  Og du vil gi meg din frelses skjold,+ og din høyre hånd vil støtte meg,+ og din ydmykhet vil gjøre meg stor.*+ 36  Du vil gi stor nok plass til mine skritt under meg,+ og mine ankler skal visselig ikke vakle.+ 37  Jeg skal forfølge mine fiender og innhente dem, og jeg skal ikke vende tilbake før de er utryddet.+ 38  Jeg skal knuse dem, så de ikke skal kunne reise seg;+ de skal falle under mine føtter.+ 39  Og du skal binde om meg med vital kraft til krig; du skal få dem som reiser seg mot meg, til å synke sammen under meg.+ 40  Og mine fienders nakke skal du visselig gi meg,*+ og dem som intenst hater meg, skal jeg bringe til taushet.+ 41  De roper om hjelp, men det er ingen frelser,+ til Jehova,* men han svarer dem så visst ikke.+ 42  Og jeg skal finstøte dem som støv for vinden;+ som sølen i gatene skal jeg tømme dem ut.+ 43  Du skal redde meg fra folkets klandresyke.+ Du skal sette meg til å være hode for nasjonene.+ Et folk som jeg ikke har kjent — de skal tjene meg.+ 44  Bare på grunn av et rykte skal de være lydige mot meg;+ fremmede* skal komme krypende til meg.+ 45  Ja, fremmede skal visne bort, og de skal komme skjelvende ut fra sine forskansninger.+ 46  Jehova* lever,+ og velsignet være min Klippe,+ og la min frelses Gud være opphøyd.+ 47  Den sanne Gud er den som gir meg hevngjerninger,+ og han legger folkeslagene under meg.+ 48  Han redder meg fra mine vrede fiender;+ over dem som reiser seg mot meg, skal du løfte meg opp,+ fra voldsmannen skal du befri meg.+ 49  Derfor skal jeg prise deg blant nasjonene, Jehova,+ og til pris for ditt navn vil jeg synge og spille.+ 50  Han gjør store frelsesgjerninger for sin konge+ og viser kjærlig godhet* mot sin salvede,*+ mot David og mot hans ætt* til uavgrenset tid.+

Fotnoter

El.: «særlig».
El.: «Jeg skal opphøye deg», ved en rettelse av M.
«Min Gud». Hebr.: ’Elị.
El.: «min klippe som jeg skal ta min tilflukt til».
El.: «av uslinger»; el.: «av unyttighet». Bokst.: «av belial».
«min Gud». Hebr.: ’Elohai.
El.: «en vinds [LXXVgc: «vinders»] vinger». Hebr.: kanfe-rụach.
Bokst.: «vanns [flt.] mørke».
«den bebodde jords», LXX (samme ord som i Mt 24:14); lat. (Vg[iuxta LXX]): ọrbis terrạrum, «hele jordens krets’ (sirkels)».
«ved vindstøtet fra». Hebr.: minnisjmạth; i 1Mo 2:7: «-pust».
El.: «din vredes».
«pust». Hebr.: rụach; gr.: pneumatos; lat.: spịritus. Se fotn. til 1Mo 1:2, «virksomme kraft».
El.: «rakte ut sin hånd».
El.: «den som viser kjærlig godhet».
El.: «handle med kjærlig godhet».
«listig», lik en bryter, ifølge det hebr. rotordet.
El.: «ydmyke».
«min Gud». Hebr.: ’Elohai.
«Jehovas». Hebr.: Jehwạh; gr. hs. Ambrosiana O 39 sup.: . Se tillegget, 1C, pkt. 10.
«en Gud». Hebr.: ’Elọah, ent. av ’Elohịm. Se fotn. til Job 3:4.
Se tillegget, 1C, pkt. 10.
«vår Gud». Hebr.: ’Elohẹnu.
El.: «striden».
El.: «tallrik».
El.: «Og du skal visselig få mine fiender til å flykte foran meg».
Se tillegget, 1C, pkt. 10.
El.: «utlendinger». Bokst.: «sønner av et fremmed (land)».
Se tillegget, 1C, pkt. 10.
El.: «lojal kjærlighet».
«mot sin salvede». Hebr.: limsjichọ; gr.: toi khristoi autou; syr.: lamsjicheh; lat.: chrịsto sụo.
El.: «avkom».