Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Salme 142:1–7

Mạskil.* Av David, da han var i hulen.+ En bønn. 142  Med min røst begynte jeg å rope til Jehova om hjelp;+ med min røst begynte jeg å rope til Jehova om velvilje.+   Framfor ham fortsatte jeg å utøse min bekymring;+ framfor ham fortsatte jeg å fortelle om min trengsel,+   da min ånd+ ble kraftløs i meg. Da kjente du selv min vei.+ På den stien hvor jeg vandrer,+ har de skjult en felle for meg.+   Se til høyre og se at det ikke er noen som gir meg noen anerkjennelse.+ Mitt tilfluktssted har gått tapt for meg;+ det er ingen som spør etter min sjel.+   Jeg ropte til deg, Jehova, om hjelp.+ Jeg sa: «Du er min tilflukt,+ min andel+ i de levendes land.»+   Å, gi akt på mitt inntrengende rop,+ for jeg er blitt helt utarmet.+ Utfri meg fra mine forfølgere,+ for de er sterkere enn jeg.+   Å, før min sjel ut av fangehullet,+ så jeg kan prise ditt navn.+ La de rettferdige samle seg omkring meg+ fordi du handler rett mot meg.+

Fotnoter

Se fotn. til 32:0.