Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Salme 137:1–9

137  Ved Babylons* elver*+ — der satte vi oss ned.+ Og vi gråt når vi kom Sion i hu.+   På poplene+ i hennes* midte hengte vi våre harper.+   For der bad de oss, de som holdt oss fanget, om ordene i en sang,+ og de som spottet* oss, om fryd:*+ «SYNG en av Sions sanger for oss.»+   Hvordan kan vi synge Jehovas sang+ på fremmed jord?*+   Hvis jeg skulle glemme deg, Jerusalem,+ så la min høyre hånd være glemsom.   La min tunge klebe til min gane+ hvis jeg ikke skulle komme deg i hu,+ hvis jeg ikke skulle opphøye Jerusalem over min fremste årsak til fryd.+   Kom Jerusalems dag+ i hu,+ Jehova, med henblikk på Ẹdoms sønner,+ som sa: «Gjør det nakent! Gjør det nakent helt til grunnvollen i det!»+   Babylons datter,* du som skal herjes,+ lykkelig vil den være som gjengjelder deg+ med din egen behandling, den du behandlet oss med.+   Lykkelig vil den være som griper og knuser+ dine barn mot den steile klippen.

Fotnoter

«Babylons», LXXVg; MTSy: «Babels».
El.: «store elv», dvs. Eufrat, hvis flertallsformen på hebr. oppfattes som majestetsflt.
El.: «dets», hunkj. på hebr.; viser tilbake til Babylon.
«spottet». Betydningen av det hebr. ordet er usikker.
El.: «gledessang».
Bokst.: «på et fremmed steds (lands) jord».
El.: «Babylon-datter; du datter Babylon».