Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Salme 104:1–35

104  Velsign Jehova, min sjel.+ Jehova, min Gud, du har vist deg å være overmåte stor.+ I verdighet og prakt har du kledd deg;+   du hyller deg i lys som i en kledning,+ spenner ut himlene som en teltduk;+   han er den som i vannene bygger sine takkamre med bjelker,+ som gjør skyene til sin vogn,+ som vandrer på vindens vinger,+   som gjør sine engler til ånder,*+ sine tjenere til en fortærende ild.+   Han har grunnlagt jorden på dens grunnfestede steder;+ den skal ikke bli brakt til å vakle, ikke til uavgrenset tid, eller til evig tid.+   Med et vanndyp* liksom en kledning dekket du den.+ Vannene stod over fjellene.+   Ved din refselse begynte de å flykte;+ ved lyden av din torden ble de drevet til å løpe i panikk —   fjell begynte å stige,+ dalsletter begynte å synke — til det sted som du har grunnlagt for dem.   Du satte en grense, som de ikke skulle overskride,+ så de ikke igjen skulle dekke jorden.+ 10  Han sender kilder inn i elvedalene;+ mellom fjellene strømmer de. 11  De gir alle de ville dyr på den åpne mark å drikke;+ sebraene+ slokker jevnlig sin tørst. 12  Over dem har himlenes flygende skapninger sine soveplasser;+ fra det tette løvverket lar de stadig sin røst lyde.+ 13  Han vanner fjellene fra sine takkamre.+ Med frukten av dine gjerninger* mettes jorden.+ 14  Han lar grønt gress spire fram for dyrene,+ og planter til menneskenes* tjeneste,+ for å la føde* komme fram av jorden,+ 15  og vin som får det dødelige menneskes* hjerte til å fryde seg,+ for å la ansiktet skinne av olje,+ og brød som styrker det dødelige menneskes hjerte.+ 16  Jehovas trær mettes, Libanons sedrer som han plantet,+ 17  hvor fuglene bygger reder.+ Storken har einertrærne som sitt hus.+ 18  De høye fjellene+ er for fjellgeitene;+ de steile klippene er et tilfluktssted for klippegrevlingene.+ 19  Han har dannet månen for* fastsatte tider;+ solen vet godt hvor den går ned.+ 20  Du forårsaker mørke, så det kan bli natt;+ i den kommer alle de ville dyr i skogen fram. 21  Ungløvene med manke brøler etter bytte+ og for å søke sin føde fra Gud* selv.+ 22  Solen begynner å skinne+ — de trekker seg tilbake, og de legger seg på sine skjulesteder.* 23  Mennesket* går ut til sin virksomhet+ og til sin tjeneste inntil kvelden.+ 24  Hvor mange dine gjerninger er, Jehova!+ Alle har du gjort i visdom.+ Jorden er full av det du har frambrakt.+ 25  I dette havet, så stort og vidstrakt,*+ der er det dyr som beveger seg — uten tall,+ levende skapninger, både små og store.+ 26  Der går skipene;+ Leviạtan*+ — den har du formet til å leke seg i det.+ 27  Alle sammen — på deg fortsetter de å vente,+ på at du skal gi dem deres føde i rette tid.+ 28  Det du gir dem, sanker de.+ Du åpner din hånd — de mettes med gode ting.+ 29  Hvis du skjuler ditt ansikt, blir de forferdet.+ Hvis du tar deres ånd* bort, utånder de,+ og til sitt støv vender de tilbake.+ 30  Hvis du sender din ånd ut, blir de skapt;+ og du gjør jordens overflate ny. 31  Jehovas herlighet skal bestå til uavgrenset tid.+ Jehova skal fryde seg over sine gjerninger.+ 32  Han betrakter jorden, og den skjelver;+ han rører ved fjellene, og de ryker.+ 33  Jeg vil synge for Jehova hele mitt liv;+ jeg vil synge og spille for min Gud så lenge jeg er til.+ 34  Måtte mine tanker om ham være til behag.+ Jeg for min del skal fryde meg i Jehova.+ 35  Synderne skal bli utryddet fra jorden;+ og de onde skal ikke mer være til.+ Velsign Jehova, min sjel. LOVPRIS Jah!*+

Fotnoter

El.: «vinder». Hebr.: ruchọth, flt. Jf. v. 3: «vindens» (rụach), ent.
El.: «brusende vann». Hebr.: tehọm; LXXVg: «en avgrunn». Se fotn. til 1Mo 1:2, «vanndypets».
El.: «Med væten fra dine forrådslagre», ved en rettelse av M.
Bokst.: «jordmenneskets». Hebr.: ha’adhạm.
Bokst.: «brød».
«det dødelige menneskes». Hebr.: ’enọsj.
El.: «til avmerking av».
«fra Gud». Hebr.: me’Ẹl.
El.: «i sine boliger».
El.: «mennesket av jord; jordmennesket». Hebr.: ’adhạm.
Bokst.: «vidt (bredt) til begge sider (på begge hender)».
«Leviatan». Hebr.: liwjathạn; LXXVg(iuxta LXX): «dragen; den store slangen».
«deres ånd (pust)». Hebr.: ruchạm; gr.: to pneuma autọn; lat.: spịritum eọrum.
«LOVPRIS Jah!» Hebr.: Halelu-Jạh; gr.: Allelouia; lat.: Allelụia. Det hebr. verbet halelụ står i imperativ flt.; oppfordringen er altså rettet til flere, noe som er markert i oversettelsen ved bruken av store bokstaver (kapiteler). «Jah» er en kortform av Guds navn. Jf. fotn. til 68:4. Se tillegget, 1D.