Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Salme 102:1–28

En bønn av den nødstilte, når han blir kraftløs og utøser sin bekymring for Jehova.+ 102  Jehova, hør min bønn,+ og måtte mitt rop om hjelp komme til deg.+   Skjul ikke ditt ansikt for meg den dagen jeg er hardt trengt.+ Bøy ditt øre til meg;+ den dagen jeg roper til deg — skynd deg, svar meg!+   For mine dager har fått sin ende liksom røyk,+ og mine knokler er blitt rødglødende liksom et ildsted.+   Mitt hjerte er blitt slått ned* som planter og er uttørket,+ for jeg har glemt å spise min mat.*+   På grunn av lyden av mine sukk+ har mine knokler klebet til mitt kjøtt.+   Jeg ligner virkelig pelikanen i ødemarken.+ Jeg er blitt som en liten ugle på øde steder.   Jeg er blitt utmagret,* og jeg er blitt som en ensom fugl på et tak.+   Dagen lang har mine fiender hånt meg.+ De som gjør narr av meg, har sverget, ja ved meg.+   For aske har jeg spist som brød,+ og det jeg drikker, har jeg blandet med gråt+ 10  på grunn av din fordømmelse og din harme;+ for du har løftet meg opp, så du kunne kaste meg bort.+ 11  Mine dager er som en skygge som er blitt lang,*+ og selv er jeg uttørket som en plante.+ 12  Men du, Jehova, til uavgrenset tid skal du bli boende,*+ og ditt minne skal bestå i generasjon etter generasjon.+ 13  Du — du vil reise deg, du vil ha barmhjertighet med Sion,+ for tiden er inne til å vise henne gunst, for den fastsatte tid er kommet.+ 14  For dine tjenere har funnet behag i hennes steiner,+ og hennes støv viser de velvilje.+ 15  Og nasjonene skal frykte Jehovas* navn,+ og alle jordens konger din herlighet.+ 16  For Jehova* skal visselig bygge opp Sion;+ han skal vise seg i sin herlighet.+ 17  Han skal med sikkerhet vende seg til den bønn som blir bedt av dem som er berøvet alt,+ og ikke forakte deres bønn.+ 18  Dette er skrevet for den kommende generasjon;+ og det folk som vil bli skapt, skal lovprise Jah.*+ 19  For han har sett ned fra sin hellige høyde,+ ja, fra himlene har Jehova* betraktet jorden,+ 20  for å høre fangenes sukk,+ for å løslate dem som er bestemt til å dø;*+ 21  for at Jehovas* navn skal bli forkynt* i Sion+ og hans pris i Jerusalem,+ 22  når folkeslagene blir samlet, alle sammen,+ og rikene, for å tjene* Jehova.+ 23  På veien kuet han min kraft,+ han forkortet mine dager.+ 24  Jeg sa da: «Min Gud,* ta meg ikke bort halvveis i mine dager;+ dine år varer gjennom alle generasjoner.*+ 25  For lenge siden la du jordens grunnvoller,+ og himlene er dine henders verk.+ 26  De, ja de, skal forgå, men du — du skal bli stående;*+ og liksom en kledning skal de alle bli utslitt.+ Liksom klær skal du skifte dem ut, og de skal fullføre sitt løp.+ 27  Men du er den samme,* og dine år skal ikke ta slutt.+ 28  Dine tjeneres sønner skal bli boende,+ og for ditt ansikt skal deres avkom være godt grunnfestet.»+

Fotnoter

«slått ned». El.: «slått»; el.: «svidd».
Bokst.: «mitt brød».
Muligens: «Jeg har våket (ligget våken)», ved en annen avledning av det hebr. verbet.
«Mine dager har gått mot slutten som en skygge», LXXSyVg(iuxta LXX) og ved en liten rettelse av M.
El.: «skal du forbli».
Se tillegget, 1C, pkt. 8.
Se tillegget, 1C, pkt. 8.
Se fotn. til 68:4.
Se tillegget, 1C, pkt. 8.
«dem som er bestemt til å dø». Bokst.: «dødens sønner».
Se tillegget, 1C, pkt. 8.
Bokst.: «for å forkynne Jehovas navn».
El.: «for å tilbe (yte . . . hellig tjeneste)». Hebr.: la‛avọdh.
«Min Gud». Hebr.: ’Elị.
Bokst.: «i (gjennom) generasjoners generasjon».
El.: «skal bestå». Jf. fotn. til 2Mo 9:16, «har jeg latt deg bli i live».
Bokst.: «du er han».