Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Sakarja 7:1–14

7  Videre skjedde det i kong Dareios’+ fjerde år at Jehovas ord kom til Sakạrja, på den fjerde dagen i den niende måneden, det vil si i kịslev.*+  Og Betel sendte så Sarẹser og Rẹgem-Mẹlek og hans menn* for å gjøre Jehovas ansikt mildere stemt,+  og de sa til prestene+ som tilhørte hærstyrkenes Jehovas hus, og til profetene, ja, de sa: «Skal jeg gråte i den femte+ måneden, idet jeg avholder meg fra mat,* slik som jeg har gjort i så mange år?»+  Og hærstyrkenes Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød:  «Si til alt landets folk* og til prestene: ’Når dere fastet+ og det ble holdt klage i den femte måneden og i den sjuende+ måneden, og det i sytti år,+ var det da virkelig for meg dere fastet?+  Og når dere spiste, og når dere drakk, var det da ikke dere som spiste, og var det ikke dere som drakk?  Burde dere ikke adlyde de ord+ som Jehova ropte ut ved de tidligere profeter,+ mens Jerusalem ennå var bebodd og sorgløs, med sine byer rundt omkring seg, og mens Nẹgev*+ og Sjefẹla*+ var bebodd?’»  Og Jehovas ord fortsatte å komme til Sakạrja, og det lød:  «Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: ’DØM med sann rettferdighet,*+ og vis hverandre kjærlig godhet*+ og gjør barmhjertighetsgjerninger+ mot hverandre; 10  og bedra ikke enken+ eller den farløse gutt,+ ikke den fastboende utlending+ eller den nødstilte,+ og tenk ikke ut noe ondt mot hverandre i DERES hjerter.’+ 11  Men de nektet stadig å gi akt,+ og de fortsatte å sette en gjenstridig skulder imot,+ og sine ører gjorde de for uimottagelige til å høre.+ 12  Og sitt hjerte+ gjorde de til en smergelstein* for ikke å adlyde loven+ og de ord hærstyrkenes Jehova sendte ved sin ånd,+ gjennom de tidligere profeter,+ slik at harmen hos hærstyrkenes Jehova ble stor.»+ 13  «’Og så skjedde det at akkurat som han ropte og de ikke lyttet,+ så ropte de gang på gang, og jeg lyttet ikke,’+ har hærstyrkenes Jehova sagt. 14  ’Og som ved en storm slynget jeg dem så ut blant alle de nasjoner+ som de før ikke kjente;+ og landet er blitt latt øde etter dem, og ingen drar gjennom det, og ingen vender tilbake til det;+ og de begynte å gjøre det attråverdige landet+ til noe en forferdes over.’»

Fotnoter

«kislev». Etter landflyktigheten i Babylon navnet på den niende jødiske månemåneden, som svarer til en del av november og en del av desember. Se tillegget, 8B.
«og hans menn». Hebr.: wa’anasjạw, flt. av ’isj.
«idet jeg avholder meg fra mat». Hebr.: hinnazẹr. Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
«landets folk». Hebr.: ‛am ha’ạrets. Se fotn. til Hag 2:4.
El.: «sør; sydlandet», dvs. den sørlige delen av det lovte land.
El.: «lavlandet».
Bokst.: «[med] sannhetens dom».
El.: «og . . . lojal kjærlighet». Hebr.: wechẹsedh.
El.: «gjorde de hardt som diamant».