Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Sakarja 12:1–14

12  Et utsagn: «Jehovas ord angående Israel,» lyder Jehovas utsagn, han som spenner ut himlene+ og legger jordens grunnvoll+ og former menneskets ånd*+ i hans indre.  «Se, jeg gjør Jerusalem+ til en skål som får alle folkene rundt omkring til å rave;+ også mot Juda skal han komme til å være under beleiringen, endog mot Jerusalem.+  Og det skal skje på den dagen+ at jeg skal gjøre Jerusalem til en byrdefull stein+ for alle folkene. Alle som løfter på den, skal i sannhet skrape seg stygt opp; og mot henne skal visselig alle jordens nasjoner være samlet.+  På den dagen,»+ lyder Jehovas utsagn, «skal jeg slå hver hest+ med forvirring og dens rytter med vanvidd;+ og over Judas hus skal jeg åpne mine øyne,+ og enhver hest blant folkene skal jeg slå med blindhet.  Og Judas sjeiker+ skal sannelig si i sitt hjerte: ’Jerusalems innbyggere er en styrke for meg ved hærstyrkenes Jehova, deres Gud.’*+  På den dagen skal jeg gjøre Judas sjeiker lik et ildbekken blant trærne+ og lik en brennende fakkel i en skår* med nyskåret korn,+ og de skal fortære alle folkene rundt omkring,+ til høyre og til venstre; og Jerusalem skal igjen være bebodd på sitt eget sted, i Jerusalem.+  Og Jehova skal visselig frelse Judas telt først, for at ikke Davids hus’ skjønnhet og Jerusalems innbyggeres skjønnhet skal bli for stor over Juda.  På den dagen skal Jehova være et forsvar rundt Jerusalems innbyggere;+ og den som snubler blant dem, skal på den dagen bli som David,+ og Davids hus som Gud,*+ som Jehovas engel foran dem.+  Og det skal skje på den dagen at jeg skal søke en anledning til å tilintetgjøre alle de nasjoner som kommer mot Jerusalem.+ 10  Og jeg vil utøse over Davids hus og over Jerusalems innbyggere velviljens og de inntrengende bønners+ ånd,*+ og de skal i sannhet se hen til ham som* de har gjennomboret,+ og de skal i sannhet holde klage over ham, som klagen over en eneste sønn; og det skal være bitter veklage over ham, som bitter veklage over den førstefødte sønn.+ 11  På den dagen skal klagen i Jerusalem være stor, som klagen i Hadadrịmmon på Megịddos* dalslette.+ 12  Og landet* skal visselig holde klage,+ hver slekt for seg;* Davids hus’ slekt for seg, og deres kvinner for seg;+ Nạtans+ hus’ slekt for seg, og deres kvinner for seg; 13  Levis+ hus’ slekt for seg, og deres kvinner for seg; sjime’ittenes+ slekt for seg, og deres kvinner for seg; 14  alle slekter som er tilbake, hver slekt for seg, og deres kvinner for seg.+

Fotnoter

«menneskets ånd». Hebr.: ruach-’adhạm.
«deres Gud». Hebr.: ’Elohehẹm.
Se fotn. til Jer 9:22, «skår».
El.: «som gudlignende». Hebr.: ke’lohịm, flt.; LXX: «som Guds hus»; lat.: quasi Dẹi. Jf. fotn. til Sl 8:5.
«ånd». Hebr.: rụach; gr.: pneuma; lat.: spịritum.
«til ham som», Th og Joh 19:37; MVg: «til meg som».
«Megiddos». Hebr.: Meghiddọn; lat.: Magẹddon. Jf. fotn. til Åp 16:16, «Har-Magedon».
El.: «jorden». Hebr.: ha’ạrets.
Bokst.: «slekter, slekter for seg».