Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Rut 2:1–23

2  Nå hadde No’ọmi en slektning*+ på sin manns side, en meget velstående mann+ av Elimẹleks slekt, og hans navn var Bọas.*+  Etter en tid sa Rut, den moabittiske kvinnen, til No’ọmi: «La meg få gå til åkeren og sanke+ blant aksene og følge etter den som jeg måtte finne velvilje hos.» Da sa hun til henne: «Gå, min datter.»  Så begav hun seg av sted og gikk inn og begynte å sanke på åkeren etter høstfolkene.+ Tilfeldigvis kom hun da til å være på det åkerstykket som tilhørte Bọas,+ som var av Elimẹleks+ slekt.  Og se, Bọas kom fra Bẹtlehem, og han sa så til høstfolkene: «Jehova være med dere!»+ De sa da til ham: «Jehova velsigne deg!»+  Deretter sa Bọas+ til den unge mannen som var satt over høstfolkene: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»  Den unge mannen som var satt over høstfolkene, svarte da og sa: «Den unge kvinnen er en moabittinne+ som har vendt tilbake sammen med No’ọmi fra Mọabs område.+  Og hun sa: ’La meg få sanke,+ så skal jeg samle blant de avskårne aksene etter høstfolkene.’ Så gikk hun inn, og hun har vært i gang siden i morges og til hun nettopp nå har satt seg en liten stund i huset.»+  Senere sa Bọas til Rut: «Du har hørt det, ikke sant, min datter? Gå ikke bort for å sanke på en annen åker,+ og gå heller ikke bort herfra, og hold deg på den måten i nærheten av mine unge kvinner.+  Hold øye med den åkeren som de høster, og gå med dem. Har jeg ikke gitt de unge mennene befaling om ikke å røre+ deg? Når du er tørst, skal du gå til vannkarene og drikke av det som de unge mennene drar opp.»+ 10  Hun falt da på sitt ansikt og bøyde seg til jorden+ og sa til ham: «Hvordan har det seg at jeg har funnet velvilje for dine øyne, slik at jeg blir vist oppmerksomhet, enda jeg er en fremmed?»+ 11  Da svarte Bọas og sa til henne: «Det er blitt meg utførlig fortalt+ alt det du har gjort for din svigermor etter din manns død,+ og hvordan du forlot din far og din mor og dine slektningers land og drog til et folk som du tidligere ikke kjente.+ 12  Måtte Jehova lønne din handlemåte,+ og måtte du få full lønn+ av Jehova, Israels Gud, nå som du er kommet for å søke tilflukt under hans vinger.»+ 13  Hun sa da: «La meg finne velvilje for dine øyne, min herre, siden du har trøstet meg, og siden du har talt oppmuntrende til din tjenestekvinne,*+ enda jeg kanskje ikke er som en av tjenestekvinnene dine.»+ 14  Ved spisetid sa Bọas videre til henne: «Kom hit og spis noe av brødet+ og dypp stykket ditt i eddiken.» Så satte hun seg ved siden av høstfolkene, og han rakte henne gang på gang ristet korn,+ og hun spiste og ble mett og hadde enda noe igjen. 15  Deretter reiste hun seg for å sanke.+ Bọas befalte nå sine unge menn og sa: «La henne også sanke blant de avskårne aksene, og dere skal ikke forulempe+ henne. 16  Dere skal dessuten sørge for å trekke noen aks ut av buntene til henne, og dere skal la dem bli igjen, slik at hun kan sanke dem,+ og dere skal ikke refse henne.» 17  Hun fortsatte da å sanke på åkeren helt til kvelden,+ og deretter banket hun ut+ det hun hadde sanket, og det ble omkring en ẹfa*+ bygg. 18  Så tok hun det opp og gikk inn i byen, og hennes svigermor fikk se* det hun hadde sanket. Deretter tok hun fram den maten som hun hadde igjen+ da hun var blitt mett, og gav henne den. 19  Hennes svigermor sa nå til henne: «Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet? Måtte den som viste deg oppmerksomhet, bli velsignet.»+ Så fortalte hun sin svigermor hvem hun hadde arbeidet hos, og hun sa videre: «Navnet på den mannen som jeg har arbeidet hos i dag, er Bọas.» 20  Da sa No’ọmi til sin svigerdatter: «Velsignet være han av Jehova,+ som ikke har forlatt sin kjærlige godhet+ overfor de levende og de døde.»+ Og No’ọmi sa videre til henne: «Mannen er i slekt med oss.+ Han er en av våre gjenkjøpere.»*+ 21  Da sa moabittinnen Rut: «Han sa også til meg: ’Du skal holde deg i nærheten av de unge som tilhører meg, inntil de er ferdige med hele min høst.’»+ 22  No’ọmi+ sa da til Rut, sin svigerdatter:+ «Det er best, min datter, at du går ut sammen med hans unge kvinner, slik at ikke noen forulemper deg på en annen åker.»+ 23  Så fortsatte hun å holde seg i nærheten av Bọas’ unge kvinner for å sanke, inntil bygghøsten+ og hvetehøsten var slutt. Og hun ble boende hos sin svigermor.+

Fotnoter

El.: «en bekjent».
Betyr muligens «med styrke».
Bokst.: «talt til din tjenestekvinnes hjerte».
Ca. 22 l.
«og hennes svigermor fikk se», MLXX; SyVg: «og hun viste sin svigermor».
El.: «en av våre slektninger med rett til å gjenkjøpe (gjenløse)». Hebr.: miggo’alẹnu, ent.; flere hebr. hss. har flt.