Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Rut 1:1–22

1  Nå skjedde det i de dager da dommerne+ dømte, at det oppstod hungersnød+ i landet, og en mann drog av sted fra Bẹtlehem+ i Juda for å bo som utlending i Mọabs områder,*+ han og hans hustru og hans to sønner.  Og mannens navn var Elimẹlek,* og hans hustrus navn var No’ọmi, og hans to sønners navn var Mạhlon og Kịljon; de var efratitter*+ fra Bẹtlehem i Juda. Omsider kom de til Mọabs områder og ble der.  Med tiden døde Elimẹlek, No’ọmis mann, og hun ble tilbake med sine to sønner.  Senere tok mennene seg hustruer, moabittiske kvinner.+ Den enes navn var Ọrpa, og den andres navn var Rut.+ Og de ble boende der i omkring ti år.  Med tiden døde også de to, Mạhlon* og Kịljon,* og kvinnen ble tilbake uten sine to barn og sin mann.  Så brøt hun opp, sammen med sine svigerdøtre, og vendte tilbake fra Mọabs områder, for hun hadde hørt i Mọabs område at Jehova hadde vendt sin oppmerksomhet mot* sitt folk+ ved å gi dem brød.+  Hun drog altså bort fra det stedet hvor hun hadde vært,+ og begge hennes svigerdøtre var med henne, og de fortsatte vandringen på veien for å vende tilbake til Juda land.  Til slutt sa No’ọmi til sine to svigerdøtre: «Gå, vend tilbake, hver til sin mors hus. Måtte Jehova vise kjærlig godhet* mot dere,+ slik som dere har vist kjærlig godhet mot de menn som nå er døde, og mot meg.+  Måtte Jehova gi dere en gave,+ og finn dere et hvilested,*+ hver i sin manns hus.» Så kysset+ hun dem, og de hevet sin røst og begynte å gråte. 10  Og de sa om og om igjen til henne: «Nei, sammen med deg skal vi vende tilbake til ditt folk.»+ 11  Men No’ọmi sa: «Vend tilbake, mine døtre. Hvorfor skulle dere gå med meg? Har jeg ennå sønner i mitt indre, og skal de bli DERES menn?+ 12  Vend tilbake, mine døtre, gå, for jeg er blitt for gammel til å bli en manns hustru. Hvis jeg hadde sagt at jeg hadde håp, ja at jeg virkelig skulle bli en manns hustru i natt og også skulle føde sønner,+ 13  ville dere da fortsette å vente på dem* til de ble voksne? Ville dere leve avsondret for deres skyld og ikke bli en manns hustru? Nei, mine døtre, for med tanke på dere er det svært bittert for meg at Jehovas hånd har gått ut mot meg.»+ 14  Da hevet de sin røst og gråt enda mer, og Ọrpa kysset* så sin svigermor. Men Rut holdt seg til henne.+ 15  Derfor sa hun: «Se, din svigerinne som er blitt enke,* har vendt tilbake til sitt folk og sine guder.+ Vend tilbake sammen med din svigerinne som er blitt enke.»+ 16  Da sa Rut: «Be meg ikke om å forlate deg, om å vende tilbake og ikke følge deg;* for dit du går, skal jeg gå, og der du tilbringer natten, skal jeg tilbringe natten.+ Ditt folk skal være mitt folk,+ og din Gud skal være min Gud.+ 17  Der du dør, skal jeg dø,+ og der skal jeg begraves. Måtte Jehova gjøre slik mot meg og føye mer til+ hvis noe annet enn døden skulle skille meg fra deg.» 18  Da hun så at hun var fast bestemt på å gå med henne,+ holdt hun opp med å tale til henne. 19  Og de fortsatte begge på veien til de kom til Bẹtlehem.+ Og det skjedde, så snart de kom til Bẹtlehem, at hele byen kom i bevegelse på grunn av dem,+ og kvinnene sa om og om igjen: «Er dette No’ọmi?»+ 20  Og hun pleide å si til kvinnene: «Kall meg ikke No’ọmi.* Kall meg Mạra,* for Den Allmektige*+ har gjort det svært bittert for meg.+ 21  Jeg hadde fullt opp da jeg drog,+ men tomhendt har Jehova latt meg vende tilbake.+ Hvorfor skulle dere kalle meg No’ọmi, når det er Jehova som har ydmyket meg,+ og Den Allmektige som har voldt meg ulykke?»+ 22  Slik vendte No’ọmi tilbake, og den moabittiske kvinnen Rut, hennes svigerdatter, var med henne da hun vendte tilbake fra Mọabs områder,+ og de kom til Bẹtlehem+ i begynnelsen av bygghøsten.+

Fotnoter

El.: «på Moabs marker; i Moab-bygdene».
Betyr «min Gud er konge».
El.: «innbyggere i (fra) Efrat». Se 1Mo 35:16, 19.
Navnet kommer muligens fra en rot som betyr «å bli svak; å bli syk».
Betyr «en som svekkes; en som får sin ende».
El.: «hadde besøkt».
El.: «lojal kjærlighet».
El.: «et trygt hjem».
«dem», hankj., LXXSyVg.
El.: «kysset . . . til avskjed».
El.: «din manns brors enke». Se 5Mo 25:5, 7.
«og ikke følge deg». Bokst.: «fra etter deg». Hebr.: me’acharạjikh. Jf. fotnoter til 1Mo 16:13, «sett på ham», og Dom 13:11.
Betyr «min liflighet».
Betyr «bitter».
«Den Allmektige». Hebr.: Sjaddai; syr.: ’ElSjaddai, «Gud Den Allmektige»; lat.: Omnịpotens. Se fotn. til Åp 1:8, «Den Allmektige».