Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Romerne 7:1–25

7  Kan det være, brødre, at dere ikke vet (jeg taler jo til dem som kjenner lov) at Loven er herre over et menneske så lenge det lever?+  En gift kvinne* er for eksempel ved lov bundet til sin mann mens han lever; men hvis hennes mann dør, er hun løst fra sin manns lov.+  Derfor ville hun altså bli kalt en ekteskapsbryterske* hvis hun, mens hennes mann lever, ble en annen manns.+ Men hvis hennes mann dør, er hun fri fra hans lov, slik at hun ikke er en ekteskapsbryterske hvis hun blir en annen manns.+  Altså ble også dere, mine brødre, gjort døde for Loven+ ved KRISTI* legeme, så dere kunne bli en annens,+ hans som ble oppreist fra de døde,+ for at vi skulle bære frukt+ for Gud.  For da vi var i samsvar med kjødet,+ var de syndige lidenskaper som ble vakt ved Loven, i virksomhet i våre lemmer, for at vi skulle frambringe frukt for døden.+  Men nå er vi blitt løst fra Loven,+ fordi vi har dødd+ med hensyn til det som vi ble holdt fast av, for at vi skulle være slaver*+ i en ny forstand, ved ånden,+ og ikke i den gamle forstand, ved den skrevne lovsamling.+  Hva skal vi da si? Er Loven synd?+ Måtte det aldri bli slik! Jeg ville i virkeligheten ikke ha lært synden å kjenne+ hvis det ikke hadde vært for Loven; og jeg ville for eksempel ikke ha kjent begjærligheten+ hvis ikke Loven hadde sagt: «Du skal ikke begjære.»+  Men synden, som fikk en anledning ved budet,+ bevirket all slags begjærlighet i meg, for uten lov var synden død.+  Jeg var i virkeligheten en gang levende uten lov;+ men da budet kom,+ ble synden levende igjen, men jeg døde.+ 10  Og budet, som var til liv,+ det fant jeg å være til død.+ 11  For synden, som fikk en anledning ved budet, forledet+ meg og drepte meg ved det. 12  Altså er Loven på sin side hellig,+ og budet er hellig og rettferdig+ og godt.+ 13  Ble så det som er godt, til død for meg? Måtte det aldri skje! Men synden ble det, for at den skulle vise seg som synd, idet den bevirket død for meg ved det som er godt;+ for at synden skulle bli langt mer syndig ved budet.+ 14  For vi vet at Loven er åndelig;+ men jeg er kjødelig, solgt under synden.+ 15  Hva jeg bevirker, vet jeg nemlig ikke. For det jeg ønsker,* det praktiserer jeg ikke; men det jeg hater, det gjør jeg. 16  Men når jeg gjør det jeg ikke ønsker,+ samstemmer jeg i at Loven er god.+ 17  Men nå er det ikke lenger jeg som bevirker det, men synden som bor i meg.+ 18  For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det ikke noe godt;+ for evnen til å ønske+ er til stede hos meg, men evnen til å bevirke+ det som er godt, er ikke til stede. 19  For det gode som jeg ønsker, det gjør jeg ikke,+ men det onde som jeg ikke ønsker, det praktiserer jeg. 20  Når jeg nå gjør det jeg ikke ønsker, da er det ikke lenger jeg som bevirker det, men synden som bor i meg.+ 21  Jeg finner altså denne lov i mitt tilfelle, at når jeg ønsker å gjøre det som er rett,+ er det onde til stede hos meg.+ 22  Jeg gleder+ meg virkelig over Guds lov etter det menneske+ jeg er i det indre, 23  men i mine lemmer+ ser jeg en annen lov, som fører krig+ mot mitt sinns lov+ og tar meg til fange under syndens lov,+ som er i mine lemmer. 24  Jeg elendige* menneske! Hvem skal redde meg fra det legeme som lider denne død?+ 25  Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!+ Med mitt sinn er jeg da altså selv en slave for Guds lov,+ men med mitt kjød for syndens lov.+

Fotnoter

El.: «En kvinne som er underlagt en ektemann».
«ekteskapsbryterske». Gr.: moikhalịs; lat.: adụltera.
Se fotn. til Mt 2:4.
«være slaver», אAB; J18: «være tjenere for Jehova».
El.: «vil».
El.: «nedtyngede; ulykkelige». Bokst.: «som bærer træler (utholder det som er hardt)».