Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Romerne 6:1–23

6  Hva skal vi da si? Skal vi forbli i synden for at den ufortjente godhet skal bli stor?+  Måtte det aldri skje! Ettersom vi døde med hensyn til synden,+ hvordan kan vi da leve videre i den?+  Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus,*+ ble døpt til hans død?+  Derfor ble vi begravet+ med ham ved vår dåp til hans død, for at liksom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet,+ så skulle også vi vandre i et nytt liv.+  For hvis vi er blitt forent med ham* i en død som er lik hans,+ skal vi visselig også bli forent med ham i en oppstandelse som er lik hans;+  for vi vet at vår gamle personlighet* ble pælfestet med ham,+ for at vårt syndige legeme* skulle bli gjort uvirksomt,+ så vi ikke lenger skulle fortsette å være slaver for synden.+  For den som har dødd, er blitt frikjent* fra sin synd.+  Dessuten, hvis vi har dødd med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham.+  For vi vet at Kristus, nå som han er blitt oppreist fra de døde,+ ikke mer dør;+ døden er ikke mer herre over ham. 10  For den død som han døde, døde han med hensyn til synden én gang for alle;+ men det liv som han lever, lever han med hensyn til Gud.+ 11  Likeså også med dere: Regn dere for virkelig å være døde+ med hensyn til synden, men levende+ med hensyn til Gud ved Kristus Jesus. 12  La derfor ikke synden fortsette å herske som konge+ i DERES dødelige legeme, så dere skulle adlyde dets begjær.+ 13  Fortsett heller ikke å framstille DERES lemmer for synden+ som urettferdighets+ våpen, men framstill dere selv for Gud som de levende+ fra de døde, og DERES lemmer for Gud som rettferdighets våpen.+ 14  For synden må ikke bli* herre over dere, ettersom dere ikke er under lov,+ men under ufortjent godhet.+ 15  Hva følger av dette? Skal vi begå en synd fordi vi ikke er under lov,+ men under ufortjent godhet?+ Måtte det aldri skje! 16  Vet dere ikke at hvis dere fortsetter å framstille dere for noen som slaver for å adlyde ham, er dere slaver for ham fordi dere adlyder ham,+ enten for synd+ med død til følge+ eller for lydighet+ med rettferdighet+ til følge? 17  Men Gud være takk at dere var syndens slaver, men av hjertet er blitt lydige mot den læreform som dere ble overgitt til.+ 18  Ja, ettersom dere ble frigjort+ fra synden, ble dere slaver+ for rettferdigheten.+ 19  Jeg taler i menneskelige vendinger på grunn av DERES kjøds svakhet:+ For liksom dere framstilte DERES lemmer+ som slaver for urenheten+ og lovløsheten med lovløshet til følge,* så framstill nå DERES lemmer som slaver for rettferdigheten med hellighet til følge.+ 20  For da dere var syndens slaver,+ var dere frie med hensyn til rettferdigheten. 21  Hvilken frukt+ pleide dere så å ha på den tiden? Ting*+ som dere nå skammer dere over. For enden* på disse ting er døden.+ 22  Men fordi dere nå er blitt frigjort fra synden og er blitt slaver for Gud,+ har dere DERES frukt+ i form av hellighet, og sluttresultatet er evig liv.+ 23  For den lønn* synden betaler, er døden,+ men den gave*+ Gud gir, er evig liv+ ved Kristus Jesus, vår Herre.+

Fotnoter

«Jesus». Mangler i B.
El.: «har vokst sammen med ham».
Bokst.: «vårt gamle menneske».
El.: «vårt legeme, som tilhører synden».
El.: «er blitt rettferdiggjort (erklært rettferdig)». Gr.: dedikaiotai.
El.: «skal ikke være».
«med lovløshet til følge». Mangler i B.
El.: «pleide dere så å ha på den tiden av de ting [ . . . ?]».
El.: «sluttresultatet [av]». Gr.: to. . tẹlos.
«lønn». Lat.: stipẹndia. Se fotn. til Lu 3:14.
Bokst.: «nådegave; gave gitt av ufortjent godhet». Gr.: khạrisma; lat.: grạtia.