Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Romerne 11:1–36

11  Jeg spør så: Gud har vel ikke forkastet sitt folk?+ Måtte det aldri skje! For også jeg er en israelitt,+ av Abrahams ætt, av Bẹnjamins stamme.+  Gud har ikke forkastet sitt folk, som han først anerkjente.*+ Eller vet dere ikke hva Skriften sier i forbindelse med Elịa, da han ber inntrengende til Gud mot Israel?+  «Jehova,* de har drept dine profeter, de har gravd opp dine altere, og jeg alene er igjen, og de søker etter min sjel.»*+  Men hva sier det guddommelige utsagn+ til ham? «Jeg har latt sju tusen menn bli tilbake for meg, menn som ikke har bøyd kne for Bạ’al.»+  Slik har det da også i den nåværende tidsperiode stått fram en rest+ i samsvar med en utvelgelse+ som skyldes ufortjent godhet.  Når det nå er ved ufortjent godhet,+ er det ikke lenger på grunn av gjerninger;+ ellers viser den ufortjente godhet seg ikke lenger å være ufortjent godhet.+  Hva så? Nettopp det som Israel ivrig søker, har det ikke oppnådd,+ men de utvalgte*+ har oppnådd det. De andre ble sløvet i sine sanseevner;+  som det står skrevet: «Gud* har gitt dem en dyp søvns ånd,+ øyne de ikke kan se med, og ører de ikke kan høre med, helt til den dag i dag.»+  Og David sier: «La deres bord* bli en snare og en felle og en snublestein og en gjengjeldelse for dem;+ 10  la deres øyne bli formørket, så de ikke ser, og bøy alltid deres rygg.»+ 11  Derfor spør jeg: Snublet de slik at de falt+ fullstendig? Måtte det aldri skje! Men ved deres feiltrinn+ er det frelse for folk av nasjonene,+ for å egge dem til nidkjærhet.+ 12  Når nå deres feiltrinn betyr rikdom for verden, og deres tilbakegang betyr rikdom for folk av nasjonene,+ hvor mye mer vil ikke da det fulle antall+ av dem* bety det! 13  Nå taler jeg til dere som er folk av nasjonene. For så visst som jeg virkelig er en apostel+ for nasjonene,+ ærer+ jeg min tjeneste,+ 14  om jeg på noen måte kan egge dem som er mitt eget kjød, til nidkjærhet, og frelse+ noen blant dem.+ 15  For når det at de ble forkastet,+ betyr forlikelse+ for verden, hva vil så det at de blir tatt imot, bety, om ikke liv fra de døde? 16  Dessuten, hvis den delen som blir tatt som førstegrøden,+ er hellig, er deigen* det også; og hvis roten er hellig,+ er grenene det også. 17  Men hvis noen av grenene ble brutt av, mens du, enda du er et vilt oliventre, ble podet inn blant dem+ og fikk del i fedmen+ fra oliventreets+ rot, 18  triumfér da ikke over grenene. Hvis du imidlertid triumferer over dem,+ så vit at det ikke er du som bærer roten,+ men roten som bærer deg.+ 19  Du vil da si: «Grener ble brutt av+ for at jeg skulle bli podet inn.»+ 20  Ja vel! På grunn av sin mangel på tro+ ble de brutt av, men du står ved tro.+ Slutt med å ha høye tanker,+ men frykt.+ 21  For når Gud ikke sparte de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg.+ 22  Se derfor Guds godhet+ og strenghet+ — strenghet overfor dem som falt,+ men Guds godhet overfor deg, forutsatt at du forblir+ i hans godhet; ellers vil også du bli hogd av.+ 23  Også de skal bli podet inn, hvis de ikke forblir i sin mangel på tro;+ for Gud er i stand til å pode dem inn igjen. 24  For når du ble hogd av fra det oliventreet som av naturen er vilt, og i strid med naturen ble podet+ inn på det edle oliventreet, hvor mye mer skal ikke da disse som er naturlige grener, bli podet inn på sitt eget oliventre!+ 25  For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hellige hemmelighet,+ for at dere ikke skal være kloke i egne øyne: at Israels sanseevner delvis er blitt sløvet,*+ inntil det fulle antall*+ av folk av nasjonene er kommet inn,+ 26  og på denne måten skal hele Israel+ bli frelst. Som det står skrevet: «Befrieren skal komme fra Sion+ og fjerne ugudelige gjerninger fra Jakob.+ 27  Og dette er fra min side pakten med dem,+ når jeg tar bort deres synder.»+ 28  Med hensyn til det gode budskap er de riktignok fiender for DERES skyld,+ men med hensyn til Guds utvelgelse* er de elsket for sine forfedres skyld.+ 29  For gavene og kallet fra Gud er ikke noe han vil beklage.+ 30  For liksom dere en gang var ulydige+ mot Gud, men nå er blitt vist barmhjertighet+ på grunn av deres ulydighet,+ 31  så har også disse nå vært ulydige med barmhjertighet for dere til følge,+ for at også de selv nå kan bli vist barmhjertighet. 32  For Gud har sperret dem alle sammen inne i ulydigheten,+ for at han kunne vise dem alle barmhjertighet.+ 33  Å dyp av Guds rikdom+ og visdom+ og kunnskap!+ Hvor uransakelige hans dommer+ er, og hvor usporlige hans veier! 34  For «hvem har lært Jehovas* sinn å kjenne,+ eller hvem er blitt hans rådgiver?»+ 35  Eller: «Hvem har gitt til ham først, slik at det må betales tilbake til ham?»+ 36  For fra ham og ved ham og til ham er alle ting.+ Ham tilkommer herligheten for evig.+ Amen.

Fotnoter

El.: «som han på forhånd kjente».
Se tillegget, 1D.
El.: «mitt liv». Se tillegget, 4A.
«de utvalgte». Bokst.: «utvelgelsen».
«Gud», אABVgSyp; J7,8,10,13–15,20: «Jehova».
Dvs. offerbord. El.: «festmåltid».
«det fulle antall av dem». El.: «deres fylde».
El.: «hele deigen».
El.: «at sanseevnene er blitt sløvet hos en del av Israel».
El.: «fylden».
«Guds utvelgelse». El.: «utvelgelsen; de utvalgte».
Se tillegget, 1D.