Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Romerne 10:1–21

10  Brødre, mitt hjertes gode vilje og min påkallelse til Gud for dem er virkelig at de må oppnå frelse.+  For jeg gir dem det vitnesbyrd* at de har nidkjærhet+ for Gud, men ikke i samsvar med nøyaktig kunnskap;+  for ettersom de ikke kjente Guds rettferdighet,+ men søkte å opprette sin egen,+ underordnet de seg ikke under Guds rettferdighet.+  For Kristus er Lovens ende,*+ slik at enhver som viser tro, kan oppnå rettferdighet.+  Moses skriver jo at det menneske som har handlet etter Lovens rettferdighet, skal leve ved den.+  Men den rettferdighet som er en følge av tro, taler på denne måten: «Si ikke i ditt hjerte:+ ’Hvem skal stige opp til himmelen?’,+ det vil si for å bringe Kristus+ ned,  eller: ’Hvem skal stige ned i avgrunnen?’,+ det vil si for å bringe Kristus opp fra de døde.»+  Men hva sier den?* «Ordet er deg nær, i din egen munn og i ditt eget hjerte»,+ det vil si troens «ord»,+ som vi forkynner.*+  For hvis du offentlig kunngjør dette ’ord i din egen munn’,+ at Jesus er Herre,*+ og i ditt hjerte viser tro på at Gud oppreiste ham fra de døde,+ skal du bli frelst.+ 10  For med hjertet+ viser en tro til rettferdighet, men med munnen kunngjør en offentlig+ til frelse. 11  Skriften sier jo: «Ingen som tror+ på ham, skal bli skuffet.»*+ 12  Det er nemlig ingen forskjell på jøde og greker,+ for over alle er det den samme Herre, som er rik+ overfor alle som påkaller ham. 13  For «enhver som påkaller Jehovas* navn, skal bli frelst».+ 14  Men hvordan kan de påkalle ham som de ikke har kommet til tro på?+ Og hvordan kan de komme til tro på ham som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner?+ 15  Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er blitt utsendt?+ Som det står skrevet: «Hvor vakre er ikke føttene til dem som forkynner et godt budskap om gode ting!»+ 16  Men det var ikke alle som adlød det gode budskap.+ For Jesaja sier: «Jehova,* hvem trodde på det de hørte av oss?»+ 17  Så kommer da troen av det en hører.+ Og det en hører, kommer ved ordet om Kristus.*+ 18  Likevel spør jeg: Hørte de da ikke? Jo visst: «Deres røst gikk ut til hele jorden,+ og deres utsagn til den bebodde jords* ytterste ender.»*+ 19  Likevel spør jeg: Forstod da ikke Israel?+ Først sier Moses: «Jeg vil egge dere til nidkjærhet ved det som ikke er en nasjon; jeg vil egge dere til voldsom vrede ved en uforstandig nasjon.»+ 20  Men Jesaja blir svært så dristig og sier: «Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg;+ jeg ble tilkjennegitt for dem som ikke spurte etter meg.»+ 21  Men med hensyn til Israel sier han: «Dagen lang har jeg bredt mine hender ut mot et folk som er ulydig+ og svarer igjen.»+

Fotnoter

«jeg gir . . . det vitnesbyrd». Gr.: martyrọ; lat.: testimọnium . . . perhịbeo.
El.: «absolutte (definitive) ende». Gr.: tẹlos.
El.: «Men hva sies det?»
El.: «vi kunngjør (utroper) som en herold». Gr.: kerỵssomen; lat.: praedicạmus. Jf. fotn. til Da 5:29, «og de utropte».
Gr.: Kỵrios; J12–14,16–18,22(hebr.): ha’adhọn, «Herren». Ikke «Jehova».
El.: «bli til skamme; bli skamfull».
Se tillegget, 1D.
Se tillegget, 1D.
«ordet om Kristus», P46א*BCD*Vg; אcASyp: «Guds ord»; J7,8,10: «Jehovas ord».
«den bebodde jords». Bokst.: «den beboddes». Gr.: tes oikoumẹnes, hunkj. ent.; «jord» (hunkj. på gr.) er underforstått.
Se fotn. til Mt 12:42.