Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Romerne 1:1–32

1  Paulus, en Jesu Kristi slave+ og kalt+ til å være apostel,+ skilt ut for Guds gode budskap,+  som han forut gav løfte om gjennom sine profeter+ i De hellige skrifter,  budskapet om hans Sønn, som etter kjødet+ utsprang fra Davids ætt,*+  men som med kraft+ ble erklært* å være Guds Sønn+ etter hellighets ånd+ ved oppstandelse fra de døde+ — ja Jesus Kristus, vår Herre,  gjennom hvem vi* har fått ufortjent godhet+ og et apostelembete+ for at det skulle være troslydighet blant alle nasjonene+ vedrørende hans navn,*  blant hvilke dere også er de som er kalt til å høre Jesus Kristus til —  til alle dem som er i Roma som Guds elskede, kalt+ til å være hellige:+ Måtte dere ha ufortjent godhet og fred+ fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.+  Først av alt takker+ jeg min Gud gjennom Jesus Kristus for dere alle, fordi det blir talt om DERES tro i hele verden.+  For Gud, som jeg yter hellig tjeneste* med min ånd i forbindelse med det gode budskap om hans Sønn, er mitt vitne+ på hvordan jeg alltid, uten opphør, nevner dere i mine bønner,+ 10  idet jeg ber om at det ved Guds vilje+ nå endelig må lykkes meg å komme til dere, så sant det da er mulig. 11  For jeg lengter etter å se dere,+ så jeg kan gi dere del i en eller annen åndelig gave+ for at dere skal bli gjort faste; 12  eller snarere, for at det skal bli en utveksling av oppmuntring*+ blant dere, idet hver enkelt blir oppmuntret ved den annens tro,+ både DERES og min. 13  Men jeg vil ikke, brødre,+ at dere skal være uvitende om at jeg mange ganger har satt meg fore å komme til dere+ — men jeg er blitt hindret inntil nå — for at jeg kunne oppnå noe frukt+ også blant dere, liksom blant de andre nasjonene. 14  Jeg står i gjeld både til grekere og til barbarer,* både til vise+ og til uforstandige: 15  Derfor er jeg for min del ivrig etter å forkynne det gode budskap+ også for dere der i Roma.+ 16  For jeg skammer meg ikke+ over det gode budskap; det er jo Guds kraft+ til frelse for enhver som har tro,+ for jøden først*+ og også for grekeren;+ 17  i det blir nemlig Guds rettferdighet+ åpenbart på grunn av tro+ og til tro, slik som det står skrevet: «Men den rettferdige — ved tro skal han leve.»+ 18  For Guds vrede+ blir åpenbart fra himmelen mot all ugudelighet og urettferdighet+ hos mennesker som undertrykker sannheten+ på en urettferdig måte,+ 19  for det en kan vite om Gud, er kjent blant dem;+ Gud har jo gjort det kjent for dem.+ 20  For hans usynlige+ egenskaper ses tydelig fra verdens* skapelse av,+ ja hans evige kraft+ og guddommelighet,*+ ettersom de oppfattes gjennom de ting som er dannet,+ slik at de er uten unnskyldning;+ 21  for enda de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud, og de takket ham heller ikke,+ men de ble tomhjernet+ i sine resonnementer, og deres uforstandige hjerte ble formørket.+ 22  Skjønt de hevdet at de var vise, ble de dåraktige+ 23  og forvandlet den uforgjengelige Guds herlighet+ til* noe som lignet bildet+ av et forgjengelig menneske og av fugler og firbente skapninger og krypdyr.+ 24  Derfor overgav Gud dem, i overensstemmelse med deres hjerters begjær, til urenhet,+ så deres legemer+ kunne bli vanæret blant dem,+ 25  ja de som byttet Guds sannhet+ bort mot løgnen+ og dyrket skapningen og ytet den hellig tjeneste i stedet for Ham som skapte, han som er velsignet for evig. Amen.* 26  Derfor overgav Gud dem til vanærende seksuelle lyster,+ for deres kvinner på sin side byttet den naturlige bruk av seg selv* bort mot en som er i strid med naturen,+ 27  og likeså forlot også mennene den naturlige bruk av* kvinnen+ og ble voldsomt opptent i sitt begjær etter hverandre, menn med menn,+ idet de gjorde det som er usømmelig,*+ og pådrog seg den fulle gjengjeldelse+ som deres villfarelse+ fortjente. 28  Og liksom de ikke fant behag i å holde fast ved Gud i nøyaktig kunnskap,+ overgav Gud dem til en sinnstilstand+ som mishaget ham, til å gjøre ting som ikke sømmer seg,+ 29  fylt som de var av all urettferdighet,+ ugudelighet,+ begjærlighet,+ ondskap;+ fulle av misunnelse,+ mord,+ strid,+ svik,+ ondsinnethet;+ slike som hvisker og tisker,+ 30  baktalere,+ slike som hater Gud, er frekke,+ hovmodige,+ selvgode,+ oppfinnsomme med hensyn til skadelige ting,+ ulydige mot foreldre,+ 31  uten forstand,+ som bryter avtaler,*+ er uten naturlig hengivenhet,+ ubarmhjertige.+ 32  Selv om disse fullt ut kjenner Guds rettferdige forordning,+ at de som praktiserer slike ting, fortjener døden,+ fortsetter de ikke bare å gjøre dem, men gir også sitt bifall+ til dem som praktiserer dem.

Fotnoter

El.: «avkom».
El.: «fastslått».
«vi». Flertallsform på gr.; brukt redaksjonelt. El.: «jeg».
«vedrørende hans navn». El.: «for hans navns skyld; til ære for hans navn».
«jeg yter hellig tjeneste». Gr.: latreuo; J17,18(hebr.): ’anị ‛ovẹdh, «jeg tjener (tilber)». Se fotn. til 2Mo 3:12.
Bokst.: «for sammen å bli oppmuntret».
El.: «utlendinger».
«først». Mangler i B.
«verdens». Gr.: kọsmou; lat.: mụndi; J17,22(hebr.): ha‛olạm.
«guddommelighet». Gr.: theiọtes, beslektet med theọs, «Gud»; lat.: divịnitas. Jf. fotn. til Apg 17:29.
«forvandlet . . . til». El.: «byttet . . . ut med».
El.: «La det være slik.» Gr.: amẹn; lat.: ạmen; J17,18,22(hebr.): ’amẹn. Se Ne 5:13.
El.: «den naturlige omgang».
El.: «den naturlige omgang med».
«det som er usømmelig». Bokst.: «usømmeligheten; uanstendigheten».
El.: «som er imot enhver avtale».